Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og de sa til Mordekai Esthers ord.
13Da beordret Mordekai at de skulle svare Esther: Tenk ikke at du vil unnslippe i kongens hus mer enn alle jødene.
14For hvis du holder deg helt stille på denne tiden, vil redning og frelse komme til jødene fra et annet sted; men du og ditt fars hus vil bli ødelagt; og hvem vet om ikke du har kommet til kongedømmet for en slik tid som denne?
15Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
16Gå, samle alle jødene som er til stede i Susa, og faste for meg; hverken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker vil også faste på lignende måte; så vil jeg gå inn til kongen, som ikke er i samsvar med loven. Hvis jeg dør, så dør jeg.
17Så gikk Mordekai sin vei og gjorde i samsvar med alt som Esther hadde befalt ham.
8Han ga ham også kopien av skrivet med dekretet som var gitt i Susa for å utrydde dem, for å vise det til Esther og be henne gå inn til kongen for å be om nåde og fremsi et ønske for henne og hennes folk.
9Og Hatach kom og fortalte Esther ordene fra Mordekai.
10Igjen talte Esther til Hatach og ga ham et budskap til Mordekai.
10Esther hadde ikke avslørt hvem hun var eller hvilken familie hun tilhørte, for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det.
11Og Mordekai gikk hver dag foran porten til kvinnehuset for å vite hvordan det gikk med Esther, og hva som skulle bli utfallet for henne.
12Når det ble hver jenters tur til å gå inn til kong Ahasuerus, hadde de vært i renselse i tolv måneder etter kvinnens skikk (for renselsestiden ble fullført med seks måneder med myrraolje og seks måneder med søte dufter og andre midler for kvinners renselse);
13Kom da hver jomfru inn til kongen; alt hun ønsket ble gitt henne til å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen kom hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Shaashgaz, kongens hoffmann, som passet på konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen mer, med mindre han gledet seg over henne og hun ble kalt ved navn.
15Da det ble Esthers tur, datteren til Abihail, onkelen til Mordekai, som hadde tatt henne til datter, var hun ikke interessert i noe som helst annet enn det som Hegai, kongens hoffmann og vokteren av kvinnene, hadde bestemt. Og Esther fant nåde i øynene til alle som så på henne.
16Så Esther ble tatt til kong Ahasuerus inn i hans kongelige hus i den tiende måneden, som er måned Tebeth, i det syvende året av hans regjering.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og sto i den indre gården i kongens hus, rett foran tronen. Kongen satt på sin tron i det kongelige huset, rett overfor porten.
2Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen strakte ut det gyldne scepteret mot Ester. Så kom Ester nærmere og rørte ved spissen av scepteret.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti ifølge loven, fordi hun ikke har fulgt kong Ahasuerus' befaling gjennom kammerherrene?
16Og Memucan svarte foran kongen og prinsene: "Vashti, dronningen, har ikke bare gjort en alvorlig feil mot kongen, men også mot alle prinsene og mot alle folket i Ahasuerus' provinser."
17For denne handlingen av dronningen skal bli kjent blant alle kvinner, slik at de kan forakte sine ektemenn når dette blir fremlagt: "Kongen Ahasuerus befalte at dronning Vashti skulle hentes inn foran ham, men hun kom ikke."
18På samme måte vil kvinner i Persia og Media si til kongens prinsesser i dag, som har hørt om dronningens handlinger. Dette vil føre til mye forakt og vrede.
19Hvis kongen behager, la det komme et kongelig bud fra ham, og la det skrives blant lovene til perserne og mederne, slik at det ikke skal endres, at Vashti ikke skal komme mer foran Ahasuerus; og la kongen gi henne kongelig rang til en annen som er bedre enn henne.
4Så kom Esthers tjenestepiker og hoffmenn og fortalte det til henne. Da ble dronningen svært bedrøvet; hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkekledene hans, men han ville ikke ta imot dem.
5Da tilkalte Esther Hatach, en av hoffmennene som kongen hadde utnevnt til å være hennes tjener, og ga ham et budskap til Mordekai for å finne ut hva som hadde skjedd og hvorfor.
4Da rakte kongen ut den gyldne staven mot Ester, som et tegn på hans gunst. Så reiste Ester seg og stod foran kongen,
5Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4Og kongen sa: Hvem er i gården? Nå var Haman kommet til utenfor gården for å be kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5Og kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i gården. Og kongen sa: La ham komme inn.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen komme inn med kongen til måltidet hun hadde laget, unntatt meg; og i morgen er jeg også invitert til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
4Ester svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til måltidet i dag som jeg har forberedt.
5Da sa kongen: Si til Haman at han må skynde seg med oppgaven, slik Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til måltidet som Ester hadde forberedt.
5Da svarte kong Ahasuerus og sa til dronning Esther, Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var fylt med glede av vin, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv kammerherrene som tjente foran kong Ahasuerus,
11Å bringe dronning Vashti foran kongen med den kongelige krone, for å vise folket og prinsene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se til.
12Men dronning Vashti nektet å komme på kongens befaling gjennom hans kammerherrer; derfor ble kongen svært sint, og sinnet hans raste i ham.
13Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens ordre?»
14Og mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammerherrer og hastet for å hente Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
7Og kongen reiste seg fra måltidet i sin raseri og gikk inn i palasshagen. Haman ba ydmykt om livet sitt til dronning Esther, for han innså at noe ondt var bestemt mot ham av kongen.
8Så kom kongen tilbake fra palasshagen inn i rommet hvor de spiste. Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen, Vil han virkelig tvinge dronningen også foran meg i huset? Idet disse ordene kom ut av kongens munn, dekket de Haman ansiktet.
12Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
8Da kongens befaling og dekret ble hørt, og mange jomfruer ble samlet til Shushan, palasset, ble også Esther brakt inn til kongens hus, under Hegais tilsyn, vokteren av kvinnene.
3Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, var to av kongens hoffmenn, Bigthan og Teresh, som holdt vakt ved døren, blitt sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasuerus.
22Saken ble kjent for Mordekai, som fortalte det til Esther, dronningen; og Esther informerte kongen om det i Mordekais navn.
1På den dagen ga kong Ahasuerus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom inn for kongen; for Ester hadde fortalt om deres nære forhold.
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
7Da sa kong Ahasuerus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og Haman har blitt hengt, fordi han angrep jødene.