2 Mosebok 9:21
Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken.
men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken.
But those who ignored the word of the Lord left their slaves and livestock in the field.
men de som ikke la Herrens ord på hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men hvo, som ikke lagde Herrens Ord paa sit Hjerte, den lod sine Tjenere og sit Fæ blive paa Marken.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
And he that did not regard the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men de som ikke tok Herrens ord på alvor, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
and he that regarded{H7760} not the word{H1697} of Jehovah{H3068} left{H5800} his servants{H5650} and his cattle{H4735} in the field.{H7704}
And he that regarded{H7760}{(H8804)}{H3820} not the word{H1697} of the LORD{H3068} left{H5800}{(H8799)} his servants{H5650} and his cattle{H4735} in the field{H7704}.
and they that regarded not the worde of the Lorde, left their servauntes and their beestes in the felde.
but loke whose hertes regarded not the worde of ye LORDE, left their seruauntes and catell in the felde.
But such as regarded not the worde of the Lorde, left his seruants, and his cattell in the fielde.
But he that regarded not the worde of the Lord, left his seruauntes and his beastes in the fielde.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't regard the word of Yahweh left his servants and his cattle in the field.
and he who hath not set his heart unto the word of Jehovah leaveth his servants and his cattle in the field.
And he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
and he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
And he who gave no attention to the word of the Lord, kept his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't respect the word of Yahweh left his servants and his livestock in the field.
but those who did not take the LORD’s message seriously left their servants and their cattle in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en alvorlig hagl, som ikke har vært i Egypt siden landet ble grunnlagt.
19 Send derfor nå og samle dyrene dine og alt du har ute på marken; for på alle mennesker og dyr som finnes på marken, og ikke blir brakt hjem, skal haglet falle, og de skal dø.
20 Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
22 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan komme hagl i hele Egypts land, på mennesker, på dyr, og på hver plante i marken.
23 Og Moses strakte staven sin mot himmelen; og Herren sendte tordener og hagl, og ild raste ned på jorden; og Herren sendte hagl over Egypts land.
2 For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake,
3 Se, Herrens hånd er over dyrene dine som er ute på marken, over hester, esler, kameler, okser og sauer: det skal komme en alvorlig plage.
4 Og Herren vil skille mellom Israels kveg og Egyptens kveg; det skal ikke dø noe av alt som tilhører Israels barn.
5 Og Herren satte en bestemt tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
6 Og Herren gjorde dette neste morgen, og alle kuene i Egypt døde; men ikke én av Israels barns kuer døde.
7 Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra.
8 Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta noen håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses strø det opp mot himmelen i Faraos påsyn.
9 Og det skal bli støv i hele Egypt, og det skal bli sår som brister ut med blemmer på mennesker og dyr i hele Egypts land.
25 Og haglet rammet alt som var ute på marken i hele Egypt, både mennesker og dyr; og haglet rammet hver urt i marken og knakk hvert tre i marken.
26 Bare i landet Goshen, hvor Israels barn var, var det ingen hagl.
29 Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg rekke hendene mine mot Herren; og tordenen skal opphøre, og det skal ikke bli flere hagl; så du kan vite at jorden tilhører Herren.
30 Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ikke vil frykte Herren Gud enda.
33 Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
34 Og da Farao så at regnet, haglet og tordnene var opphørt, syndet han enda mer og hardet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35 Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
11 Ikke slik: Gå nå, dere menn, og tjen Herren, som dere ønsket. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
12 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppa, slik at de kan komme opp over landet og spise hver urt av landet, og alt som haglet har latt stå igjen.
26 Våre buskapker må også gå med oss; det skal ikke bli etterlatt et eneste dyr; for dette må vi bruke til å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal bruke til tjeneste for Herren, før vi kommer dit.
27 Men Herren hardnet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe en sverm gresshopper til kystene dine.
5 Og de skal dekke hele jorden, så man ikke kan se bakken; og de skal spise restene av det som er blitt spart etter hagl, og de skal spise alle trær som vokser på marken.
6 Og de skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne. Dette er noe ingen forfedre har opplevd, siden den dagen de var på jorden, frem til nå. Så snudde han seg og gikk ut fra Farao.
20 Og Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stå fremfor Farao; se, han kommer ut til vannet; og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
21 Ellers, hvis du ikke vil la mitt folk gå, se, jeg vil sende en svær fluesverm over deg, tjenerne dine, folket ditt og inn i husene; husene i Egypt skal være fylt med fluer, og jorden de står på.
24 Og Farao kalte til Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene deres bli tilbake; la også de små bli med dere.
15 For de dekket hele jordens overflate, slik at landet ble mørklagt; og de spiste hver urt av landet og all frukten av trærne som haglet hadde latt stå igjen. Det var ikke igjen noe grønt i trærne eller urtene på marken i hele landet Egypt.
12 Og Herren hardet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
8 Han slo de førstefødte i Egypt, både av mennesker og av dyr.
9 Han sendte tegn og under midt i deg, O Egypt, over Farao, og over alle hans tjenere.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt.
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: "Gå ut, og alle som følger deg!" Deretter vil jeg gå ut." Og han forlot Farao i stor vrede.
9 Og Herren sa til Moses: "Farao skal ikke høre på deg, slik at mine mirakler kan bli vist i landet Egypt."
5 Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra førstefødte av Farao som sitter på sin trone, til førstefødte av tjenestepiken som maler korn; også alle førstefødte av dyrene.
5 Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
22 Og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine formler; og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23 Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
15 Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
19 Og Herren lot en kraftig vestavind blåse, som tok bort gresshoppa, og kastet dem i Rødehavet; det ble ikke igjen en eneste gresshoppe i alle Egypts kyster.
20 Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå.
4 Men Farao skal ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med kraftige dommer.
1 Og Herren sa til Moses: "En siste plage vil jeg sende over Farao og Egypt; etter dette vil han gi dere lov til å dra herfra: når han lar dere dra, vil han uten tvil presse dere ut av landet."
2 Men Farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.