2 Mosebok 9:33
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Og Mose gik fra Pharao ud af Staden og udbredte sine Hænder til Herren; saa lod det af at tordne og hagle, og Regnen blev ikke (mere) udøst paa Jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
So Moses went out of the town, and stretching out his hands made prayer to God: and the thunders and the ice-storm came to an end; and the fall of rain was stopped.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en alvorlig hagl, som ikke har vært i Egypt siden landet ble grunnlagt.
19Send derfor nå og samle dyrene dine og alt du har ute på marken; for på alle mennesker og dyr som finnes på marken, og ikke blir brakt hjem, skal haglet falle, og de skal dø.
20Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
21Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
22Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan komme hagl i hele Egypts land, på mennesker, på dyr, og på hver plante i marken.
23Og Moses strakte staven sin mot himmelen; og Herren sendte tordener og hagl, og ild raste ned på jorden; og Herren sendte hagl over Egypts land.
24Så det kom hagl, og ild blandet med haglet, svært alvorlig, slik at det ikke har vært noe lignende i hele Egypt siden det ble en nasjon.
25Og haglet rammet alt som var ute på marken i hele Egypt, både mennesker og dyr; og haglet rammet hver urt i marken og knakk hvert tre i marken.
26Bare i landet Goshen, hvor Israels barn var, var det ingen hagl.
27Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aaron, og sa til dem: Jeg har syndet nå; Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er ugudelige.
28Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
29Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg rekke hendene mine mot Herren; og tordenen skal opphøre, og det skal ikke bli flere hagl; så du kan vite at jorden tilhører Herren.
30Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ikke vil frykte Herren Gud enda.
34Og da Farao så at regnet, haglet og tordnene var opphørt, syndet han enda mer og hardet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
8Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta noen håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses strø det opp mot himmelen i Faraos påsyn.
32Men hvete og spelt ble ikke rammet; for de var ikke vokst opp.
12Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppa, slik at de kan komme opp over landet og spise hver urt av landet, og alt som haglet har latt stå igjen.
13Og Moses strakk ut staven sin over landet Egypt, og Herren sendte en sterk østavind over landet hele den dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppa.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao, hans tjenere og folket hans i morgen; men la ikke Farao handle svikefullt igjen ved ikke å la folket gå for å ofre til Herren.
30Og Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
9Og Herren sa til Moses: "Farao skal ikke høre på deg, slik at mine mirakler kan bli vist i landet Egypt."
10Og Moses og Aron utførte alle disse underverkene for Farao; men Herren hardet Faraos hjerte, slik at han nektet å la Israels barn dra ut av landet hans.
26Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.
27Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.
12Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren fordi froskene var sendt mot Farao.
21Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
22Og Moses strakte hånden sin mot himmelen; og det var et tykt mørke i hele Egypt i løpet av tre dager.
15Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
12Og Herren hardet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
13Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og stå foran Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.
18Og han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
19Og Herren lot en kraftig vestavind blåse, som tok bort gresshoppa, og kastet dem i Rødehavet; det ble ikke igjen en eneste gresshoppe i alle Egypts kyster.
15For de dekket hele jordens overflate, slik at landet ble mørklagt; og de spiste hver urt av landet og all frukten av trærne som haglet hadde latt stå igjen. Det var ikke igjen noe grønt i trærne eller urtene på marken i hele landet Egypt.
16Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
15For nå vil jeg strekke ut hånden min, så jeg kan slå deg og ditt folk med plager; og du skal bli fjernet fra jorden.
11i alle tegnene og underverkene som Herren sendte ham for å utføre i Egypt, for Farao, for alle hans tjenere, og for hele hans land,
1Og Herren sa til Moses: Besøk Farao, for jeg har forharde hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal kunne vise mine tegn for ham.
10De tok aske fra ovnen og sto foran Farao; og Moses strødde det mot himmelen; og det ble sår som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
1Og Herren sa til Moses: "En siste plage vil jeg sende over Farao og Egypt; etter dette vil han gi dere lov til å dra herfra: når han lar dere dra, vil han uten tvil presse dere ut av landet."
9Og Moses sa til Farao: Når skal jeg be for deg, tjenerne dine og folket ditt så froskene kan bli borte fra deg og husene dine, slik at de bare blir igjen i elven?
20Og Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stå fremfor Farao; se, han kommer ut til vannet; og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham: Slik sier Herren, Gud av hebreerne: Fri mitt folk, så de kan tjene meg.