2 Mosebok 10:21
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.'
Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that darkness may spread over Egypt—a darkness that can be felt."
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Og Herren sagde til Mose: Ræk din Haand op imod Himmelen, at der bliver Mørke over Ægypti Land, at man kan føle Mørket.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørke over hele Egypts land, et mørke som kan føles.
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness which may be felt.
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles."
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
And the Lorde sayde vnto Moses: Stretch out thy hond vnto heaue ad let there be darcknesse vppon the londe of Egipte: eue that thei maye feale the darcknesse.
The LORDE sayde vnto Moses: Stretch out thine hade towarde heauen, that it be so darck in the londe of Egipte, yt it maye be felt.
Againe ye Lord said vnto Moses, Stretch out thine hand toward heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darkenesse, euen darkenesse that may be felt.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thy hande vnto heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darknesse which may be felt.
¶ And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness [which] may be felt.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand towards the heavens, and there is darkness over the land of Egypt, and the darkness is felt.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out to heaven, and all the land of Egypt will be dark, so that men will be feeling their way about in the dark.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
The Ninth Blow: Darkness The LORD said to Moses,“Extend your hand toward heaven so that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness so thick it can be felt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og Moses strakte hånden sin mot himmelen; og det var et tykt mørke i hele Egypt i løpet av tre dager.
23De så ikke hverandre i løpet av tre dager; heller ikke reiste noen seg fra sin plass i løpet av tre dager. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
20Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå.
22Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan komme hagl i hele Egypts land, på mennesker, på dyr, og på hver plante i marken.
23Og Moses strakte staven sin mot himmelen; og Herren sendte tordener og hagl, og ild raste ned på jorden; og Herren sendte hagl over Egypts land.
21Og folket stod langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket hvor Gud var.
12Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppa, slik at de kan komme opp over landet og spise hver urt av landet, og alt som haglet har latt stå igjen.
13Og Moses strakk ut staven sin over landet Egypt, og Herren sendte en sterk østavind over landet hele den dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppa.
28Han sendte mørke, og gjorde det til mørke; de gjorde ikke opprør mot hans ord.
22Et land av mørke, som mørket selv; og av dødens skygge, uten orden, der lyset er som mørke.
20Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky og mørke for dem, men den ga lys om natten for disse; så de kom ikke nær til hverandre hele natten.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.
9Og Herren sa til Moses: "Farao skal ikke høre på deg, slik at mine mirakler kan bli vist i landet Egypt."
10Og Moses og Aron utførte alle disse underverkene for Farao; men Herren hardet Faraos hjerte, slik at han nektet å la Israels barn dra ut av landet hans.
7Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
1Og Herren sa til Moses: Besøk Farao, for jeg har forharde hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal kunne vise mine tegn for ham.
8Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta noen håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses strø det opp mot himmelen i Faraos påsyn.
21Og Herren sa til Moses: Når du dra tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under som jeg har gitt deg i hånden foran Farao; men jeg vil harden hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.
20Og jeg vil rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre i Egypt; og etter det vil han la dere gå.
33Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
26Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.
27Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.
4Og Moses sa: "Slik sier Herren: Om midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt."
5La mørket og dødens skygge dekke den; la en sky hvile over den; la daggryets mørke skremme den.
15For de dekket hele jordens overflate, slik at landet ble mørklagt; og de spiste hver urt av landet og all frukten av trærne som haglet hadde latt stå igjen. Det var ikke igjen noe grønt i trærne eller urtene på marken i hele landet Egypt.
12Og Herren hardet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
35Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
10Og Herren sa til Moses:
8Alle de sterke lysene i himmelen vil jeg gjøre mørke for deg, og sette mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
11Er det ikke mørket som gjør at du ikke kan se? Oversvømmelse av vann omslutter deg.
4Men Farao skal ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med kraftige dommer.
5Og egypterne skal vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
19Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
10De tok aske fra ovnen og sto foran Farao; og Moses strødde det mot himmelen; og det ble sår som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
16Men løft din stav, og rek ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå over tørt land midt i havet.
1Og Herren sa til Moses: "En siste plage vil jeg sende over Farao og Egypt; etter dette vil han gi dere lov til å dra herfra: når han lar dere dra, vil han uten tvil presse dere ut av landet."
10Så kom, jeg vil sende deg til Farao, slik at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
12og med den mektige hånden og den store frykten som Moses viste i synet av hele Israel.
22Og de skal se mot jorden; og se, nød og mørke, fylt av angst; og de skal drives inn i mørket.
27Men Herren hardnet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en alvorlig hagl, som ikke har vært i Egypt siden landet ble grunnlagt.
20Skal ikke Herrens dag være mørk, ikke lys? Mørk, og uten lys?
8Og Herren hardnet Faraos hjerte, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn; og Israels barn gikk ut med høy hånd.
11Og dere nærmet dere og stod ved foten av fjellet; fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke og skyer.
11Sannelig, hvis jeg sier at mørket skjuler meg; natten lyser som selve dagen rundt meg.
15For nå vil jeg strekke ut hånden min, så jeg kan slå deg og ditt folk med plager; og du skal bli fjernet fra jorden.