Esekiel 18:3
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke bruke dette ordtaket i Israel mer.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Sannelig, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger få anledning til å bruke dette ordspråket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live, declares the Sovereign Lord, you will no longer use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere aldri mer bruke dette ordtaket i Israel.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, det skal ikke skee iblandt eder ydermere, at dette Ordsprog skal bruges i Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
As I live, says the Lord GOD, you shall no longer have occasion to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke ha anledning til å bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live,{H2416} saith{H5002} the Lord{H136} Jehovah,{H3069} ye shall not have [occasion] any more to use{H4911} this proverb{H4912} in Israel.{H3478}
As I live{H2416}, saith{H5002}{(H8803)} the Lord{H136} GOD{H3069}, ye shall not have occasion any more to use{H4911}{(H8800)} this proverb{H4912} in Israel{H3478}.
As truly as I lyue, saieth ye LORDE God, ye shal vse this byworde nomore in Israel.
As I liue, sayth the Lord God, ye shall vse this prouerbe no more in Israel.
As truely as I liue saith the Lorde God, ye shall vse this byworde no more in Israel.
[As] I live, saith the Lord GOD, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Ye have no more the use of this simile in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have `occasion' any more to use this proverb in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
By my life, says the Lord, you will no longer have this saying in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
“As surely as I live, declares the Sovereign LORD, you will not quote this proverb in Israel anymore!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ordet fra Herren kom til meg igjen og sa:
2 Hva mener dere med dette ordtaket om Israels land, hvor dere sier: Fedrene har spist sure druer, og barna har fått vondt i tennene?
21 Og Herrens ord kom til meg og sa,
22 Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land, og sier: Dagene blir forlenget og hver visjon svikter?
23 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud; Jeg vil få dette ordtaket til å opphøre, og de skal ikke lenger bruke det som et ordtak i Israel; men si til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hver visjon.
24 For det skal ikke lengre finnes noen meningsløse visjoner eller smigrende spådommer i Israels hus.
25 For jeg er Herren: Jeg vil tale, og det ordet jeg taler skal skje; det vil ikke bli forlenget; for i deres dager, O opprørerske hus, vil jeg si ordet, og vil utføre det, sier Herren Gud.
14 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal bli sagt: Herren lever, som førte Israels barn opp fra Egypt;
7 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at de ikke lenger skal si: 'Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt,'
29 I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner skal bli urolige.
30 Men hver og en skal dø for sin egen misgjerning: Hver mann som spiser sure druer, hans tenner skal være urolige.
4 Se, alle sjeler tilhører meg; farens sjel er som sønnens sjel: sjelen som synder, skal dø.
12 Jeg vil la menn gå på dere, mitt folk Israel; de skal eie dere, og dere skal bli deres arv; dere skal ikke lenger berøve dem menn.
13 Slik sier Herren Gud: "De sier til dere: 'Du land, du fortærer menn og berøver dine nasjoner.'"
14 Derfor skal du ikke lenger fortære menn, ei heller berøve dine nasjoner mer, sier Herren Gud.
15 Og jeg vil ikke la menn høre skammen av hedningene i deg lengre, og du skal ikke lenger være en vanære for ditt folk. Du skal ikke føre nasjonene til fall mer, sier Herren Gud.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
3 Menneskesønn, tal til Israels eldste, og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke svare dere.
19 Og dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og gjort dem, skal han helt sikkert leve.
20 Sjelen som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære sin fars urett, og faren skal ikke bære sønnens urett: den rettferdige skal ha sin rettferdighet med seg, og den onde skal ha sin ondskap med seg.
30 Derfor vil jeg dømme dere, O Israels hus, hver enkelt etter sine veier, sier Herren Gud. Omvend dere og vend om fra alle deres overtredelser; så skal ikke urett være deres undergang.
31 Kast bort fra dere alle deres overtredelser, ved hvilke dere har overtredet; og skap dere et nytt hjerte og en ny ånd: For hvorfor vil dere dø, O Israels hus?
32 For jeg har ingen glede i den død som kommer, sier Herren Gud: Derfor vend dere, og lev.
30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Har dere blitt urene etter fedrenes mønster, og driver hor med deres avskyelige ting?
31 For når dere fremfører deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenset dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg be om råd fra dere, O Israels hus? Så sant jeg lever, sier den Herre Gud, jeg vil ikke be om råd fra dere.
11 Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i den; men jeg vil dømme dere ved grensen av Israel.
28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere:
23 Derfor skal dere ikke se mer tomhet, og ikke gi flere løgnaktige spådommer; for jeg vil utfri mitt folk av deres hånd; og dere skal vite at jeg er Herren.
28 Derfor si til dem: Så sier Herren Gud; Ingen av mine ord skal forlenges mer, men det ordet jeg har talt, skal bli oppfylt, sier Herren Gud.
11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud; Sannelig, fordi du har vanhelliget helligdommen min med alle dine avskyelige ting, vil jeg også redusere deg; jeg vil verken spare øyet mitt eller ha medfølelse.
16 Og det skal ikke mer være en kilde til tillit for Israels hus, som minner dem om deres misgjerning, når de ser etter dem; men de skal vite at jeg er Herren Gud.
10 Derfor, menneskesønn, si til Israels hus: Slik sier dere: 'Hvis våre overtramp og våre synder hviler på oss, og vi lider på grunn av dem, hvordan kan vi da leve?'
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede i den onde sin død; men at den onde vender seg fra sin vei og lever: vend dere, vend dere fra deres onde veier; hvorfor vil dere dø, o Israels hus?
36 Og Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger; for hver mans ord skal være hans byrde; for dere har forvridd ordene til den levende Gud, til Herren over hærer, vår Gud.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, skal jeg straffe ham for min ed som han har foraktet, og min pakt som han har brutt; det vil jeg påføre hans eget hode.
11 Slik at Israels hus ikke mer skal gå seg vill fra meg, og ikke bli forurenset mer med alle sine overtramp; men at de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12 Herrens ord kom igjen til meg og sa,
23 Har jeg noen glede av at den onde skal dø? sier Herren Gud: og ikke av at han skulle vende om fra sine veier og leve?
48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, Sodoma din søster har ikke gjort, hun og hennes døtre, som du har gjort, du og dine døtre.
19 Og vil dere besmitte meg blant mitt folk for håndfuller med bygg og biter av brød, for å slå ned sjelene som ikke skulle dø, og redde sjelene som skulle leve, ved deres løgner til mitt folk som hører deres løgner?
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve:
11 Videre kom Herrens ord til meg og sa:
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier den Herre Gud: Likevel har deres fedre skjendet mitt navn ved å handle mot meg.
33 Som jeg lever, sier den Herre Gud, skal jeg med en mektig hånd, med utstrakt arm og med utøst vrede, herske over dere.
14 Og det ble åpenbart for meg av Herren for hærskarene: Sannelig, denne synden vil ikke bli tilgitt før dere dør, sier Herren Gud for hærskarene.
16 Fedrene skal ikke bli drept for barna, og barna skal ikke bli drept for fedrene; hver mann skal bli drept for sin egen synd.
17 som har trukket sin hånd bort fra de fattige, som ikke har mottatt renter eller økning, har utført mine dommer, har vandret i mine forskrifter; han skal ikke dø for sin fars urett, han skal helt sikkert leve.
5 Slik sier Herren Gud til disse knoklene; Se, jeg vil gi pust til dere, og dere skal leve:
16 Nå hør derfor ordet fra Herren: Du sier, Profet ikke mot Israel, la ikke ordene dine ramme huset til Isak.