For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss barmhjertighet i øynene på kongene i Persia, for å gi oss oppreisning, for å gjenoppbygge vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.
For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.
For vi er slaver, men i vår fangenskap har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vist oss nåde i øynene til kongene i Persia, så han har gitt oss en livlinje, gjenoppbygget Guds hus og satt dets ruiner i stand, og gitt oss et gjemmested i Juda og Jerusalem.
For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
'Though we are slaves, our God has not abandoned us in our slavery. He has shown us kindness in the sight of the kings of Persia. He has granted us new life to rebuild the house of our God and repair its ruins, and He has given us a wall of protection in Judah and Jerusalem.'
For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
Thi vi ere Tjenere, dog vor Gud haver ikke forladt os i vor Tjeneste, og han haver bøiet Miskundhed til os for Kongerne i Persien, at give os Livsophold til at ophøie vor Guds Huus og at oprette dets øde (Steder), og at give os et Gjærde i Juda og Jerusalem.
For we were bondmen; yet our God hath not forsaken us in our bondage, but hath extended mercy unto us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the desolations thereof, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
For we were bondservants, yet our God has not forsaken us in our bondage, but has extended mercy to us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, to repair its desolations, and to give us a wall in Judah and Jerusalem.
For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
For we are bondmen;{H5650} yet our God{H430} has not forsaken{H5800} us in our bondage,{H5659} but has extended{H5186} lovingkindness{H2617} unto us in the sight{H6440} of the kings{H4428} of Persia,{H6539} to give{H5414} us a reviving,{H4241} to set up{H7311} the house{H1004} of our God,{H430} and to repair{H5975} the ruins{H2723} there, and to give{H5414} us a wall{H1447} in Judah{H3063} and in Jerusalem.{H3389}
For we were bondmen{H5650}; yet our God{H430} hath not forsaken{H5800}{(H8804)} us in our bondage{H5659}, but hath extended{H5186}{(H8686)} mercy{H2617} unto us in the sight{H6440} of the kings{H4428} of Persia{H6539}, to give{H5414}{(H8800)} us a reviving{H4241}, to set up{H7311}{(H8788)} the house{H1004} of our God{H430}, and to repair{H5975}{(H8687)} the desolations{H2723} thereof, and to give{H5414}{(H8800)} us a wall{H1447} in Judah{H3063} and in Jerusalem{H3389}.
For we are bondmen, and or God hath not forsake vs though we be bondmen, and hath enclyned mercy vnto vs in the sighte of the kynges of Persia, that they shulde geue vs lyfe, and promote the house of oure God, and to sett vp the desolacion therof, and to geue vs an hedge in Iuda and Ierusalem.
For though we were bondmen, yet our God hath not forsaken vs in our bondage, but hath enclined mercy vnto vs in the sight of the Kings of Persia, to giue vs life, & to erect the house of our God, & to redresse the places thereof, and to giue vs a wall in Iudah and in Ierusalem.
For we were bondmen, and yet our God hath not forsaken vs in our bondage, but hath enclined mercie vnto vs in the sight of the king of Persia, to geue vs lyfe to set vp the house of our God, and to redresse the desolation therof, and to geue vs a wall in Iuda and Hierusalem.
For we [were] bondmen; yet our God hath not forsaken us in our bondage, but hath extended mercy unto us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the desolations thereof, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
For we are bondservants; yet our God has not forsaken us in our bondage, but has extended loving kindness to us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the ruins of it, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
for servants we `are', and in our servitude our God hath not forsaken us, and stretcheth out unto us kindness before the kings of Persia, to give to us a quickening to lift up the house of our God, and to cause its wastes to cease, and to give to us a wall in Judah and in Jerusalem.
For we are bondmen; yet our God hath not forsaken us in our bondage, but hath extended lovingkindness unto us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the ruins thereof, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
For we are bondmen; yet our God hath not forsaken us in our bondage, but hath extended lovingkindness unto us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the [ ruins thereof, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
For we are servants; but our God has not been turned away from us in our prison, but has had mercy on us before the eyes of the kings of Persia, to give us new strength to put up again the house of our God and to make fair its waste places, and to give us a wall in Judah and Jerusalem.
For we are bondservants; yet our God has not forsaken us in our bondage, but has extended loving kindness to us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair its ruins, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.
Although we are slaves, our God has not abandoned us in our servitude. He has extended kindness to us in the sight of the kings of Persia, in that he has revived us to restore the temple of our God and to raise up its ruins and to give us a protective wall in Judah and Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
8 Og nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en kort tid, ved å la oss forlate en rest for å unnslippe, og gi oss en støtte i sitt hellige hus, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppmuntring i vårt fangenskap.
10 Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
13 Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
14 Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
15 O Herren Gud av Israel, du er rettferdig; vi står her, redde, som vi er i dag: se, vi står foran deg med våre overtredelser, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
8 La kongen vite at vi reiste til Judea, til huset til den store Gud som er bygd med store steiner, og tømmer er lagt i veggene; dette arbeidet skrider raskt frem og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
31 Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
33 Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
23 Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
3 De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
18 Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
12 Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
13 Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden, for å gå til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur langs veien.
18 O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
9 Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
10 Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
9 Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
27 Velsignet være Herren vår Guds fedre, som har lagt slike ting i kongens hjerte, for å utsmykke huset til Herren som er i Jerusalem:
28 Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.
11 De svarte: Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden av en stor konge i Israel.
12 Men etter at våre fedre provoserte himmelens Gud til vrede, ga Han dem i Nebukadnesars hender, kongen av Babylon, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
9 Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
36 Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det.
37 Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
38 Og på grunn av alt dette lager vi en sikker pakt, og skriver den; og våre høvdinger, levitter og prester setter sine signaturer på den.
15 Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
4 Hør, vår Gud; for vi er foraktet: la dem få tilbake sin skjensel over egne hoder, og la dem bli bytte i fangenskapets land.
1 Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
2 Da kom de til Zerubbabel og til familielederne og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi tilber deres Gud, slik dere gjør; og vi ofrer til ham siden den dagen da Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit.
3 Men Zerubbabel, Jeshua og resten av familielederne i Israel svarte dem: Dere har ingen del i byggingen av et hus for vår Gud; vi vil selv bygge et for HERREN, Gud av Israel, slik kong Kyros, kongen av Persia, har gitt oss ordre om.
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
20 De som hadde overlevd sverdet, førte han til Babylon, hvor de ble tjenere for ham og hans sønner inntil Perserrikets regjeringstid.
16 Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
9 For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
3 Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4 Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
15 Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
8 og et brev til Asaf, som overvåker kongens skog, slik at han kan gi meg tre til å lage bjelker til portene i palasset som tilhører huset, til bymuren, og til huset jeg skal inn i. Og kongen ga meg det, i henhold til Guds gode hånd som var over meg.
7 La arbeidet med dette Guds hus forbli uforstyrret; la guvernøren for jødene og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
8 Dessuten gir jeg et dekret om hva dere skal gjøre mot jødenes eldste for byggingen av dette Guds hus: at kostnader skal gis til disse menn fra kongens midler, inkludert skatten fra elven, slik at de ikke hindres.
5 Likevel er vår kropp som kroppen til våre brødre, våre barn som deres barn; se, vi tvinger våre sønner og døtre til å bli tjenere, og noen av våre døtre er allerede blitt gjort til slaver; ingen kan frigjøre dem, for andre har overtatt våre marker og vingårder.
16 Ja, jeg fortsatte med arbeidet på denne muren, og kjøpte ikke land; og alle mine tjenere var samlet der for å arbeide.