1 Mosebok 26:7
Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.
Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.
Mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er søsteren min. For han våget ikke å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene på stedet kan komme til å drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han våget ikke å si: «Hun er min kone», for han tenkte: «Ellers kommer mennene på stedet til å drepe meg for Rebekkas skyld,» for hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.
Mennene på stedet spurte om hans kone, og han sa: Hun er min søster. Han fryktet å si: Hun er min kone, for han tenkte at mennene der kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Byens folk spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster», for han fryktet å si: «Hun er min kone», med bekymring for at byens menn skulle drepe ham for Rebekah, siden hun var vakker.
Og mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone, da han mente at mennene i stedet kunne drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker av utseende.
Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: "Hun er min søster," for han var redd for å si "min kone" i frykt for at de skulle drepe ham på grunn av Rebekka fordi hun var vakker.
When the people of that place asked him about his wife, he said, "She is my sister," because he was afraid to say, "She is my wife." He thought, "The men of this place might kill me because of Rebekah, for she is beautiful."
Da folket på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster», for han var redd for å si «min kone», i frykt for at folkene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, som var meget vakker.
Og de Mænd paa samme Sted spurgte om hans Hustru; da sagde han: Hun er min Søster; thi han frygtede at sige: Hun er min Hustru, (sigende): at ikke maaskee Mændene paa dette Sted skulle slaae mig ihjel for Rebekkas Skyld; thi hun er deilig af Udseende.
And the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, said he, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
Mennene i stedet spurte ham om hans kone, og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone; han tenkte: Mennene her vil kanskje drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
And the men of the place asked him about his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, She is my wife; lest, he said, the men of the place should kill me for Rebekah; because she was beautiful to look upon.
Mennene fra stedet spurte ham om hans kone. Han sa: «Hun er min søster,» for han var redd for å si: «Min kone,» da han tenkte at mennene fra stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker å se på.
Men mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone» i tilfelle mennene på stedet skulle drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var vakker.
Mennene på stedet spurte om hans kone. Og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Hun er min kone. For han tenkte: Mennene her kunne drepe meg for Rebekkas skyld. Fordi hun var vakker.
Og da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: Hun er min søster; av frykt for å si: Hun er min kone; for han tenkte: Mennene på stedet kan drepe meg på grunn av Rebekka, fordi hun er meget vakker.
And yt me of the place asked hi of his wife and he sayde yt she was his sister: for he feared to calle her his wife lest the me of the place shulde haue kylled hym for hir sake because she was bewtyfull to ye eye.
And whan the men of the same place axed him of his wife, he sayde: she is my sister. For he was afrayed to saye: she is my wife, (thinkinge thus:) they might slaye me for Rebeccas sake, for she was beutifull to loke vnto.
And the men of the place asked him of his wife, and he sayd, She is my sister: for he feared to say, She is my wife, least, sayde he, the men of the place shoulde kill me, because of Rebekah: for she was beautifull to the eye.
And the men of the place asked him of his wyfe. And he sayde, she is my sister: for he feared to say, she is my wyfe, lest the men of the place shoulde haue kylled hym, because of Rebecca, whiche was beautifull to the eye.
And the men of the place asked [him] of his wife; and he said, She [is] my sister: for he feared to say, [She is] my wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she [was] fair to look upon.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, the men of the place might kill me for Rebekah, because she was beautiful to look on.
and men of the place ask him of his wife, and he saith, `She `is' my sister:' for he hath been afraid to say, `My wife -- lest the men of the place kill me for Rebekah, for she `is' of good appearance.'
And the men of the place asked him of his wife. And he said, She is my sister. For he feared to say, My wife. Lest, `said he', the men of the place should kill me for Rebekah. Because she was fair to look upon.
and the men of the place asked him of his wife; and he said, She is my sister: for he feared to say, My wife; lest, [said he], the men of the place should kill me for Rebekah; because she was fair to look upon.
And when he was questioned by the men of the place about his wife, he said, She is my sister; fearing to say, She is my wife; for, he said, the men of the place may put me to death on account of Rebekah; because she is very beautiful.
The men of the place asked him about his wife. He said, "She is my sister," for he was afraid to say, "My wife," lest, he thought, "the men of the place might kill me for Rebekah, because she is beautiful to look at."
When the men of that place asked him about his wife, he replied,“She is my sister.” He was afraid to say,“She is my wife,” for he thought to himself,“The men of this place will kill me to get Rebekah because she is very beautiful.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og det skjedde, da han hadde vært der lenge, at Abimelek, filisterenes konge, så ut av vinduet, og så, og se, Isak lekte med Rebekka, sin kone.
9Og Abimelek kalte på Isak og sa: Se, hun er virkelig din kone; hvordan kunne du da si: Hun er min søster? Og Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte, for at jeg ikke skal dø for henne.
10Og Abimelek sa: Hva er dette du har gjort mot oss? En av folkene kunne lett ha ligget med kona di, og da ville du ha brakt skyld over oss.
11Og Abimelek ga alle sitt folk ordre og sa: Den som rører ved denne mannen eller kona hans, skal helt sikkert bli straffet med døden.
6Og Isak bodde i Gerar.
11Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
12Og hun er min søster; hun er datteren til min far, men ikke datteren til min mor; hun ble min kone.
13Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: «Du skal vise meg denne vennligheten; på hvert sted vi kommer til, si om meg: «Han er min bror.»
2Og Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster»; og Abimelek, kongen i Gerar, sendte etter henne.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er en som snart vil dø; kvinnen du har tatt, er en annens hustru.»
11Da de nærmet seg Egypt, sa Abram til Sarai, sin kone: 'Jeg vet at du har et vakkert utseende.'
12Når egypterne ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone', og de vil drepe meg, men la deg leve.
13Si derfor at du er min søster, så alt vil gå meg godt på grunn av deg, og at jeg kan slippe unna.
14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at Sarai var meget vakker.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: 'Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?'
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster', så jeg kunne ta henne til kone? Nå, her er din kone; ta henne og dra!
45Inntil din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham; så vil jeg sende og hente deg derfra: hvorfor skal jeg også bli berøvet dere begge på en dag?
46Og Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av Heths døtre; hvis Jakob tar en kone av Heths døtre, slik som disse som er av landets døtre, hva nytte vil livet mitt være?
5Sa han ikke til meg: «Hun er min søster?» Og hun selv sa: «Han er min bror.» Jeg har handlet i hjertets renhet.
65For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
66Og tjeneren fortalte Isak alt hva han hadde gjort.
67Og Isak førte henne inn i sin mors telt Sara, og tok Rebekka, og hun ble hans kone; og han elsket henne: Isak fikk trøst etter sin mors død.
14Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
29Og Rebekka hadde en bror, og hans navn var Laban: Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
35Disse var til sorg for Isak og Rebekka.
51Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass til kamelene.
20Og Isak var førti år gammel da han giftet seg med Rebekah, datteren til Bethuel, syreren fra Padanaram, søsteren til Laban, syreren.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor: