1 Mosebok 27:24
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
Han spurte: Er du virkelig Esau, min sønn? Jakob svarte: Jeg er.
Og han sa: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Han svarte: 'Det er jeg.'
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
'Are you really my son Esau?' he asked. 'I am,' Jacob replied.
Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
Og han sagde: Du, er du denne min Søn Esau? og han sagde: Jeg er.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
And he said, Are you really my son Esau? And he said, I am.
Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
'Er du virkelig min sønn Esau?' spurte han. Og Jakob sa: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
And he axed him art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he sayde vnto him: art thou my sonsonne Esau? He answered: Yee I am.
Againe he sayd, Art thou that my sonne Esau? Who answered, Yea.
And he asked him: art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he said, [Art] thou my very son Esau? And he said, I [am].
He said, "Are you really my son Esau?" He said, "I am."
and saith, `Thou art he -- my son Esau?' and he saith, `I `am'.'
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Are you truly my son Esau? And he said, I am.
He said, "Are you really my son Esau?" He said, "I am."
Then he asked,“Are you really my son Esau?”“I am,” Jacob replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og det skjedde, så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra sin jakt.
31Og han hadde også laget velsmakende mat og brakt det til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sons viltkjøtt, så din sjel kan velsigne meg.
32Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
33Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
34Og da Esau hørte ordene til sin far, ropte han med en stor og bitter klage og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far.
35Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
36Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
37Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: og hva skal jeg gjøre nå med deg, min sønn?
38Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
39Og Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens fedme, og himmelens dugg ovenfra;
17Og hun ga det velsmakende måltidet og brødet hun hadde tilberedt, i hånden på sønnen Jakob.
18Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg; hvem er du, min sønn?
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
20Og Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: Fordi Herren, din Gud, førte det til meg.
21Og Isak sa til Jakob: Kom nærmere, vær så snill, så jeg kan kjenne deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.
22Og Jakob gikk nærmere til Isak, sin far; og han kjente ham, og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esau sine hender.
23Og han kjente ham ikke, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så velsignet han ham.
25Og han sa: Bring det nær til meg, så jeg kan spise av min sønns viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det nær til ham, og han spiste; og han brakte ham vin, og han drakk.
26Og faren, Isak, sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27Og han kom nær og kysset ham; og han luktet duften av klærne hans og velsignet ham, og sa: Se, duften av min sønn er som lukten av et mark som Herren har velsignet:
1Og det skjedde at da Isak ble gammel, og øynene hans ble svake, slik at han ikke kunne se, kalte han på Esau, sin førstefødte sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
2Og han sa: Se, nå er jeg gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
11Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, men jeg er en glatt mann.
12Kanskje vil min far kjenne meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham; da vil jeg påføre meg en forbannelse, og ikke en velsignelse.
4Og lag en velsmakende middag, som jeg elsker, og bring den til meg, så jeg kan spise; da vil jeg velsigne deg før jeg dør.
5Og Rebekka hørte at Isak snakket med Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut til marken for å jakte på viltkjøtt og hente det.
6Og Rebekka snakket til Jakob, sin sønn: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si:
7"Bring meg viltkjøtt og lag min favorittmat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør."
8Nå, min sønn, lyd min stemme i henhold til det jeg befaler deg.
34Og han sa, Jeg er Abrahams tjener.
30Og Esau sa til Jakob: "Vær så snill og gi meg noe av den røde gryten; for jeg er utslitt. Derfor fikk han navnet Edom."
27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
32Og Esau sa: Se, jeg er i ferd med å dø; og hva nytte vil denne førstefødselsretten være for meg?
41Og Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med: og Esau sa i sitt hjerte: Dager med sorg for min far er nær; så vil jeg drepe min bror Jakob.
17Han befalte de fremste og sa: Når Esau min bror møter deg og spør: Hvem er du, og hvor skal du? Hvilke dyr er disse foran deg?