1 Mosebok 28:21
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
og hvis jeg i fred får komme tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da skal HERREN være min Gud.
'so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God.'
så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer igjen til min Faders Huus med Fred, og Herren vil være mig en Gud:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
så jeg kan komme tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
so that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shall the LORde be my God
and brynge me peaceably home agayne vnto my father: The shall the LORDE be my God,
So that I come againe vnto my fathers house in safetie, then shal the Lord be my God.
So that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shal the Lord be my God.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
when I have turned back in peace unto the house of my father, and Jehovah hath become my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
So that I come again to my father's house in peace, then I will take the Lord to be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
and I return safely to my father’s home, then the LORD will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på,
9Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt; og jeg vil være med deg.
22Og denne steinen, som jeg har reist opp som en søyle, skal være Guds hus; og av alt du gir meg, vil jeg helt sikkert gi tiende til deg.
29Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»
30For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»
31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
15Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
16Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
3Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.
5Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
1Og Gud sa til Jakob: Stå opp, dra til Betel, og bo der; og lag et alter til Gud der, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.
53Abrahams Gud, Nakors Gud, og deres fars Gud, døm mellom oss. Og Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
9Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.
40Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:
41Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
42Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:
30Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
20Og si videre: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han ta imot meg.
3Og han sa: Jeg er Gud, din fars Gud: vær ikke redd for å dra til Egypt; for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
27Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i graven jeg har gjort i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få gå opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
7Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.
13Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.
5Inntil jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
30Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
11Nå, min sønn, må Gud være med deg; må du lykkes i å bygge huset for Herren din Gud, som han har sagt til deg.
1Og Israel begynte sin reise med alt han hadde, og kom til Beersheba, og ofret til Gud, sin fars Gud, Isak.
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
8For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
21Resten skal vende tilbake, selv resten av Jakob, til den mektige Gud.
44La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
45Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil være deres Gud.