1 Mosebok 32:28
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Og han sagde: Dit Navn skal ikke fremdeles kaldes (alene) Jakob, men Israel; thi du haver holdt dig fyrsteligen med Gud og med Mennesker, og fik Overhaand.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Your name shall no longer be called Jacob, but Israel: for as a prince you have power with God and with men, and have prevailed.
Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he sayde: thou shalt be called Iacob nomore but Israell. For thou hast wrastled with God and with men ad hast preuayled.
He sayde: Thou shalt nomore be called Iacob, but Israel, for thou hast stryuen with God and with men, and hast preuayled.
Then said he, Thy name shalbe called Iaakob no more, but Israel: because thou hast had power with God, thou shalt also preuaile with men.
He sayde: thy name shalbe called no more Iacob, but Israel: For as a prince hast thou wrasteled with God, and with men, and hast preuayled.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
He said, "Your name will no longer be called 'Jacob,' but, 'Israel,' for you have fought with God and with men, and have prevailed."
And he saith, `Thy name is no more called Jacob, but Israel; for thou hast been a prince with God and with men, and dost prevail.'
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Your name will no longer be Jacob, but Israel: for in your fight with God and with men you have overcome.
He said, "Your name will no longer be called Jacob, but Israel; for you have fought with God and with men, and have prevailed."
“No longer will your name be Jacob,” the man told him,“but Israel, because you have fought with God and with men and have prevailed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.
10Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.
11Og Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige; vær fruktbar og bli mange; et folk og en menighet av folk skal komme fra deg, og konger skal komme ut fra din slekt.
24Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
25Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.
26Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.
27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
29Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
31Og da han krysset over Penuel, steget solen opp over ham, og han haltet på hoften.
3Han grep sin bror ved hælen i livmoren, og ved sin styrke fikk han makt med Gud.
4Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
36Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
9Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:
2Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.
5Og ditt navn skal ikke lenger være Abram, men ditt navn skal være Abraham; fordi jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
8Og Rachel sa: «Med sterke stridigheter har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun hans navn Naftali.»
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt; og jeg vil være med deg.
5Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
11For Herren har løskjøpt Jakob, og friet ham fra hånden til ham som var sterkere enn han.
4For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
29Det er i min makt å skade dere; men deres fars Gud talte til meg i natt, og sa: Vær forsiktig så du ikke snakker til Jakob verken godt eller ondt.
5En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.
22Derfor sier Herren, som har frikjøpt Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke bli skamfull, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
3Og Gud Den Allmektige velsigne deg, og gjøre deg fruktbar, og øke deg i antall, så du kan bli en mengde folk;
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.
23Sikkert finnes det ingen trolldom mot Jakob, og heller ingen spådom mot Israel: På denne måten vil det bli sagt om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!
1Men nå sier Gud som skapte deg, O Jakob, og han som formet deg, O Israel, Frykt ikke! For jeg har forløst deg, jeg har kalt deg ved ditt navn; du er min.
31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
12Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.
19Jakobs del er ikke som dem; for han er formeren av alle ting; og Israel er staven av hans arv: HERREN over hærer er hans navn.
15Og Jakob kalte navnet på stedet hvor Gud talte med ham, Betel.
26Og den første kom ut rød, som et hårete plagg; og de kalte ham Esau.
2Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
24Men hans bue forblir sterk, og armene på hans hender ble styrket av de mektige hender fra Jakobs Gud; (derfra er hyrden, Israels stein).
22Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
19Og han kalte navnet på stedet Betel; men byen het tidligere Luz.
16Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden.