1 Mosebok 37:30
Og han kom tilbake til brødrene sine, og sa: Sønnen er ikke der; og jeg, hvor skal jeg dra?
Og han kom tilbake til brødrene sine, og sa: Sønnen er ikke der; og jeg, hvor skal jeg dra?
Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?"
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?'
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han gikk tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre nå?"
He went back to his brothers and said, "The boy is gone! What am I going to do?"
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?'
Og han kom tilbage til sine Brødre og sagde: Drengen er ikke der, og jeg, hvor vil jeg gaae?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte; hvor skal jeg nå gjøre av meg?
And he returned to his brothers, and said, The child is not; and I, where shall I go?
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte; og jeg, hvor skal jeg gå?"
Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte; hva skal jeg gjøre?
and went agayne vnto his brethern saynge: the lad is not yonder and whether shall I goo?
and came agayne to his brethre and sayde: The lad is not yonder, whyther shal I go?
And returned to his brethren, and said, The childe is not yonder, and I, whither shall I goe?
And went agayne vnto his brethren, saying: the lad is not yonder wo is me, whyther shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child [is] not; and I, whither shall I go?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
and he returneth unto his brethren, and saith, `The lad is not, and I -- whither am I going?'
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
returned to his brothers, and said,“The boy isn’t there! And I, where can I go?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og Ruben kom tilbake til brønnen; og, se, Josef var ikke der; og han rev i klærne sine.
31Og de tok Josefs kappe, og drepte en geitebukk, og dyppet kappe i blod;
32Og de sendte kledningen med mange farger, og de brakte den til faren sin; og sa: Dette har vi funnet: kjenn nå igjen om dette er sønnen din sin kledning eller ikke.
33Og han kjente den, og sa: Det er min sønns kledning; en ond skapning har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.
34Og Jakob rev klærne sine, og tok sekk over hoftene, og sørget for sønnen sin i mange dager.
35Og alle sønnene hans og alle døtrene hans sto opp for å trøste ham; men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned til graven til min sønn i sorg. Slik gråt faren for ham.
36Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg uten barn: Josef er ikke, og Simeon er ikke, og dere vil ta Benjamin bort: alle disse tingene er imot meg.
37Og Ruben sa til faren sin: Drep mine to sønner, hvis jeg ikke fører ham til deg; overgi ham til meg, og jeg skal føre ham til deg igjen.
38Og han sa: Sønnen min skal ikke gå ned med dere; for broren hans er død, og han er alene: hvis noe uheldig skjer med ham på veien dere går, skal dere bringe mine grå hår med sorg til graven.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
28Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
29Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
30Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
31Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er knyttet til guttens liv;
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
16Og han sa: Jeg leter etter brødrene mine; si meg, hvor beiter de flokkene sine?
17Og mannen sa: De har reist herfra; for jeg hørte dem si: La oss dra til Dothan. Og Josef dro etter brødrene sine, og fant dem i Dothan.
22Og Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Ikke synd mot gutten; men dere ville ikke høre? Derfor, se, også hans blod kreves.
12Og brødrene hans dro for å beite farens flokk i Sikem.
13Og Israel sa til Josef: Beiter brødrene dine flokken i Sikem? Kom, jeg sender deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.
14Og han sa til ham: Gå, vær så snill, se om brødrene dine har det bra, og om flokkene; og si ifra igjen. Så sendte han ham ut fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
22Og Ruben sa til dem: Spill ikke blod, men kast ham i denne brønnen som er i ødemarken, og legg ikke hånd på ham; for å redde ham ut av hendene deres, så han kan bringe ham tilbake til faren sin.
23Og det skjedde, da Josef kom til brødrene sine, at de tok Josef ut av kledningen hans, kledningen i mange farger som han hadde på seg;
24Og de tok ham og kastet ham i en brønn; og brønnen var tom, det var ikke vann i den.
31Josef sa til sine brødre og sitt fars hus: Jeg vil gå opp og vise Farao, og si til ham: Mine brødre og mitt fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg;
3Og Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef; lever far min?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de fryktet ham.
4Og Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere.» Og de kom nærmere. Og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
30Josef hastet seg; for hans hjerte lengtet etter broren, og han så etter et sted å gråte; han gikk inn i sitt rom og gråt der.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
14Og Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene, etter å ha begravet sin far.
13Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan; og se, den yngste er i dag med vår far, og en er ikke mer.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i graven jeg har gjort i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få gå opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
27Kom, la oss selge ham til ishmaelite, og la ikke hånden vår være på ham; for han er vår bror og vårt eget blod. Og brødrene hans var enige.
24Og han snudde seg bort fra dem, og gråt; og han kom tilbake til dem igjen, og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
20Kom nå derfor, og la oss drepe ham, og kaste ham i en brønn, og vi vil si: Et ondt dyr har fortært ham; og vi skal se hva som skjer med drømmene hans.