1 Mosebok 44:25
Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
Faren vår sa: 'Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Da sa han: 'Gå ut igjen og kjøp oss litt mat.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Later, our father said, 'Go back and buy us a little more food.'
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Da sagde vor Fader: Drager hen igjen, kjøber os lidet Spise.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
And when oure father sayde vnto vs goo agayne and bye vs a litle fode:
Then sayde oure father: Go youre waye agayne, and bye vs a litle foode.
And our father sayde vnto vs, Goe againe, bye vs a litle foode,
And our father sayde vnto vs: go agayne, and bye vs a litle foode.
And our father said, Go again, [and] buy us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
and our father saith, Turn back, buy for us a little food,
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again and get us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
“Then our father said,‘Go back and buy us a little food.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og hungeren var kraftig i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."
3Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
4"Hvis du vil sende broren vår med oss, vil vi gå ned og kjøpe mat til deg."
5"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
23Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
24Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, så vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt, med mindre vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
7De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
8Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
20Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
33Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
34Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt; dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Og Josefs ti brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
13"Ta også med broren deres, og stå opp, gå igjen til mannen:"
22"Og vi har også brakt med oss dobbel betaling for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene våre tilbake i sekkene."
10Og de sa til ham: Nei, min herre, vi er kommet for å kjøpe mat.
25Og de dro opp fra Egypt og kom til landet Kanaan til Jakob, sin far,
20Men bring den yngste broren til meg; da skal ordet deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
1Og han befalte forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg pengene deres i sekken.
30Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
29Og de kom til Jakob, sin far, i Kanaan, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem, og sa:
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene vi fant i sekken, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da ta sølv eller gull fra ditt hus?
17Og Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Nå skal dere gjøre dette; last dyrene deres, og dra opp til landet Kanaan;
5Sønnene til Israel kom for å kjøpe korn sammen med dem som kom, for hungersnøden var i Kanaan.
13Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan; og se, den yngste er i dag med vår far, og en er ikke mer.
13Og dere skal fortelle min far om all min storhet i Egypt, og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hit.
23Og til sin far sendte han på denne måten: ti esler lastet med gode gaver fra Egypt, og ti hunner med korn, brød, og kjøtt til faren på veien.
25Så befalte Josef at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant for veien; og slik gjorde han med dem.