1 Mosebok 44:27
Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Og din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:'
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
Then your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons.'
Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sagde din Tjener, min Fader, til os: I vide, at min Hustru haver født mig To.
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
And your servant my father said to us, You know that my wife bore me two sons:
Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
Din tjener, vår far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner;
Og vår far sa til oss: Dere vet at min kone ga meg to sønner;
Then sayde thy servaunt oure father vnto vs. Ye knowe that my wyfe bare me.ij. sonnes.
Then sayde thy seruaunt my father vnto vs: Ye knowe that my wife bare me two sonnes,
Then thy seruant my father sayde vnto vs, Ye knowe that my wife bare me two sonnes,
And thy seruaunt our father sayd vnto vs: ye knowe that my wyfe bare me two sonnes.
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two [sons]:
Your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons:
`And thy servant my father saith unto us, Ye -- ye have known that two did my wife bare to me,
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
And thy servant my father said unto us, Ye know that my wife bare me two sons:
And our father said to us, You have knowledge that my wife gave me two sons;
Your servant, my father, said to us, 'You know that my wife bore me two sons:
“Then your servant my father said to us,‘You know that my wife gave me two sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
23Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
24Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
25Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, så vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt, med mindre vår yngste bror er med oss.
28Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
29Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
30Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
31Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er knyttet til guttens liv;
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
13Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan; og se, den yngste er i dag med vår far, og en er ikke mer.
31Og vi sa til ham: Vi er ekte menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
33Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
34Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."
3Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
4"Hvis du vil sende broren vår med oss, vil vi gå ned og kjøpe mat til deg."
5"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
6Og Israel sa: "Hvorfor har dere behandlet meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?"
7De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
8Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
36Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg uten barn: Josef er ikke, og Simeon er ikke, og dere vil ta Benjamin bort: alle disse tingene er imot meg.
37Og Ruben sa til faren sin: Drep mine to sønner, hvis jeg ikke fører ham til deg; overgi ham til meg, og jeg skal føre ham til deg igjen.
38Og han sa: Sønnen min skal ikke gå ned med dere; for broren hans er død, og han er alene: hvis noe uheldig skjer med ham på veien dere går, skal dere bringe mine grå hår med sorg til graven.
6Og dere vet at jeg har tjent deres far med all min styrke.
12Og se, dere kan se, og Benjamin kan se, at det er min munn som taler til dere.
13Og dere skal fortelle min far om all min storhet i Egypt, og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hit.
31Josef sa til sine brødre og sitt fars hus: Jeg vil gå opp og vise Farao, og si til ham: Mine brødre og mitt fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg;
38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.
14"Og Gud den Allmektige gi dere velvilje for mannen, så han kan sende bort broren deres og Benjamin. Hvis jeg mister barna mine, er jeg i en vanskelig situasjon."
27Og det skjedde i den tiden hun fikk veer, se, det var tvillinger i hennes liv.
29Og de kom til Jakob, sin far, i Kanaan, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem, og sa:
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."
5Og farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg."
20Men bring den yngste broren til meg; da skal ordet deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
29Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
25Og de dro opp fra Egypt og kom til landet Kanaan til Jakob, sin far,
8Og Israel så på Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.