1 Mosebok 8:1

Norsk King James

Gud husket Noah og alle levende skapninger, inkludert alt kveget som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:19 : 19 De stod tidlig opp om morgenen, tilbad Herren, og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Og Elkanah kjente sin kone Hannah, og HERREN husket henne.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.
  • 1 Mos 30:22 : 22 Og Gud husket Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
  • 4 Mos 22:32 : 32 Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått ditt esel disse tre gangene? Se, jeg gikk ut for å stå imot deg, fordi veien din er vrang for meg.
  • Neh 13:14 : 14 Husk meg, Gud, angående dette, og glem ikke de gode gjerningene jeg har gjort for Guds hus og for dets tjenester.
  • Neh 13:22 : 22 Og jeg befalte levittene at de skulle rense seg, og komme og holde portene, for å hellige sabbatens dag. Husk meg, o min Gud, angående dette også, og skåne meg etter din store barmhjertighet.
  • Neh 13:29 : 29 Husk dem, o min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet, og pakten om prestedømmet og levittene.
  • Neh 13:31 : 31 Og for vedoffringen, til fastsatte tider, og for de første fruktene. Husk meg, Gud, for godt.
  • Job 14:13 : 13 Å, om du kunne skjule meg i graven, og bevare meg til din vrede er forbi; vil du da huske meg?
  • Sal 36:6 : 6 Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som dype hav: HERRE, du bevarer både mennesker og dyr.
  • Sal 104:7-9 : 7 Ved din irettesettelse flykter de; ved din torden skyndte de seg bort. 8 De stiger opp; de går ned i dalene til stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense de ikke kan passere; at de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Sal 106:4 : 4 Husk meg, o Herre, med den velsignelse som du viser ditt folk; kom til meg med din frelse.
  • Sal 132:1 : 1 En sang av grader. Herre, husk David og alle hans lidelser:
  • Sal 136:23 : 23 Som husket oss i vår nød; for hans miskunn varer evig:
  • Sal 137:7 : 7 Husk, Herre, hva Edom gjorde den dagen Jerusalem ble ødelagt; de ropte: Ødelegg, ødelegg, helt til grunnmuren!
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordvinden driver bort regnet; slik driver et sint ansikt bort en baktalelsestunge.
  • Amos 8:7 : 7 Herren har sverget ved Jakobs ære: Sannelig, jeg vil aldri glemme noe av det de har gjort.
  • Jona 4:11 : 11 Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»
  • Hab 3:2 : 2 Herre, jeg har hørt ditt budskap og ble redd: Herre, gjenopprett ditt verk midt i årene; la det bli kjent i de kommende årene; i din vrede, husk på din barmhjertighet.
  • Rom 8:20-22 : 20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp. 21 fordi også skapningen selv skal bli frigjort fra korrupsjonens trelldom til Guds barns herlige frihet. 22 For vi vet at hele skapningen sammen sukker og føder smerte inntil nå.
  • Åp 16:19 : 19 Og den store byen ble delt opp i tre deler, og nasjonenes byer falt; og stort Babylon ble husket av Gud, for å gi henne sin vredes vin.
  • Åp 18:5 : 5 For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Kildene fra dypet og himmelens åpninger ble stengt, og regnet fra himmelen ble stanset.

    3Vannet trakk seg stadig tilbake, og etter hundre og femti dager hadde det sunket fra jorden.

  • 80%

    5Vannet minket stadig frem til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.

    6Etter førti dager åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

    7Han sendte ut en ravn som fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.

    8Deretter sendte han ut en due for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra bakken.

    9Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.

    10Han ventet enda syv dager, og igjen sendte han duen ut fra arken.

    11Om kvelden kom duen tilbake, og se, i nebbet hadde den et friskt olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.

  • 79%

    13I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, var jorden tørr. Noah fjerner taket på arken og så at bakken var tørr.

    14På den tjue.sjuende dagen i den andre måneden, var jorden helt tørr.

    15Gud talte til Noah og sa,

  • 77%

    15Og jeg skal huske min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning; vannet skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt liv.

    16Buen skal være i skyen; jeg vil se på den og huske den evige pakten mellom Gud og alle skapninger på jorden.

    17Gud sa til Noah: 'Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjøtt på jorden.'

  • 77%

    23Hver levende skapning på jordens overflate ble utryddet, både mennesker og husdyr, krypdyr og fugler i luften; de ble borte fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken, var i live.

    24Og vannet hersket over jorden i hundre og femti dager.

  • 76%

    17Flommen var over jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken opp over jorden.

    18Vannmassene vokste, og arken fløt på vannet.

    19Vannet steg så høyt at alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 76%

    17Ta med deg alle levende skapninger, fugler, kveg og alle krypende dyr som beveger seg på jorden, så de kan formere seg og bli mange.

    18Noah gikk ut, og hans sønner, hans kvinne og hans sønners koner gikk også ut.

    19Alle dyr, krypdyr og fugler, alt som kryper på jorden, gikk ut av arken etter sine slag.

    20Noah bygde et alter for Herren, tok av hvert rent dyr og hver ren fugl, og ofret brennoffer på alteret.

  • 76%

    10Og med hver levende skapning som er med dere, fuglene, kveget og alle dyrene på jorden; fra alle som går ut av arken til hvert dyr på jorden.

    11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjøtt bli utslettet av vannet fra en flom. Aldri mer skal noen flom ødelegge jorden.

  • 76%

    10Og etter syv dager kom flommens vannmasser over jorden.

    11På den syttende dagen i den andre måneden av Noahs sjette år, samme dag brøt alle kildene i det store dyp frem, og himmelens sluser ble åpnet.

    12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.

  • 8Gud talte til Noah og hans sønner og sa:

  • 73%

    4For om syv dager skal jeg sende regn over jorden i førti dager og netter, og jeg skal ødelegge alt liv jeg har skapt fra jordens overflate.

    5Og Noah gjorde alt HERREN hadde befalt ham.

  • 8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.

  • 73%

    7Noah og hans sønner, hans kone og sønnenes koner gikk inn i arken på grunn av flommens vann.

    8Du skal ta med deg rene og ureine dyr, fugler og alt som kryper på bakken,

  • 1Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'