Jesaja 38:9

Norsk King James

Skriften til Hiskia, kongen av Juda, da han hadde vært syk og ble friskmeldt:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og sang, og han er blitt min frelse; han er min Gud, og jeg vil tilberede et sted for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en krigsherre: Herren er hans navn. 4 Faraos stridsvogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere er også druknet i Rødehavet. 5 Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en klump. 6 Din høyre hånd, o Herre, er blitt herlig i kraft: din høyre hånd, o Herre, har knust fienden. 7 Og i storheten av din herlighet har du kastet om kull dem som reiste seg mot deg; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som halm. 8 Og med pusten fra dine nesebor ble vannene samlet; flommene stod oppreist som en haug, og dypet ble fast i havets bunn. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil ta igjen, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene. 11 Hvem er som deg, o Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør underverk? 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem. 13 Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folket skal høre og bli redde; frykt skal gripe innbyggerne i Palestina. 15 Da skal fyrster i Edom bli forbausede; de mektige mennene i Moab skal bli grepet av skrekk; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort. 16 Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt. 17 Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, på det stedet, o Herre, som du har gjort for deg å bo i, i helligdommen, o Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For faraos hest gikk inn med sine stridsvogner og sine ryttere i havet, og Herren førte vannene tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet. 20 Og Miriam, profetinnen, søsteren til Aaron, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, jeg er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper, og jeg gir liv; jeg sårer, og jeg helbreder; ingen kan redde fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa: 2 Lovpris HERREN for sin rettferdiggjørelse for Israel, da folket frivillig tilbød seg selv. 3 Hør, konger; lytt, fyrster; jeg, Deborah, vil synge til HERREN; jeg vil prise HERREN, Israels Gud. 4 HERRE, når du gikk ut fra Seir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, ristet jorden, og himmelen dryppet; skyene slapp ned vann. 5 Fjellene smeltet foran HERREN, selv Sinai smeltet foran HERREN, Israels Gud. 6 I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel. 8 De valgte nye guder; da brøt det ut krig ved portene: var det ikke et skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er vendt mot Israels ledere som frivillig tilbød seg blant folket. Velsign HERREN! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter i dommerstolen og går på veien. 11 De som er berget fra lyden av bueskytterne ved vannkildene, der skal de taler om HERRENs rettferdige gjerninger, de gjerningene mot innbyggerne i hans landsbyer i Israel; der skal HERRENs folk gå ned til portene. 12 Våkne, våkne, Deborah; våkne, våkne, syng en sang; reis deg, Barak, og før ditt folk ut av fangenskap, du sønn av Abinoam. 13 Da gjorde han den som ble tilbake, til leder over adelsmennene blant folket; HERREN lot meg herske over de mektige. 14 Ut av Efraim var det en rot mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; ut av Makir kom det ledere, og ut av Sebulun de som skrev. 15 Og fyrstene av Issakar var med Deborah; selv Issakar, og Barak: han ble sendt til fots inn i dalen. For Reubens delinger var det store tanker i hjertet. 16 Hvorfor ble du værende blant sauene for å høre sauenes brek? For Reubens delinger var det mye som ble grunnet på. 17 Gilead var ikke til stede over Jordan; og hvorfor ble Dan værende i skip? Asher fortsatte ved havkysten og ble værende i sine brudd. 18 Sebulun og Naftali var et folk som risikerte sine liv inntil døden i høydene på marken. 19 Kongene kom og kjempet; da kjempet kongene av Kanaan i Taanach ved vannene i Megiddo; de tjente ingen penger. 20 De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden. 22 Da ble hestene trampet sønder av sprangene, sprangene til sine mektige. 23 Forbann Meroz, sa HERRENs engel, forbann innbyggerne der; fordi de kom ikke til hjelp for HERREN, til hjelp for HERREN mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael, kona til Heber Keniten, være; velsignet skal hun være blant kvinner i telt. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat. 26 Hun la hånden på spikeren, og sin høyre hånd på hammeren; og med hammeren slo hun Sisera, hun traff hodet hans og stakk ham gjennom tinningene. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død. 28 Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner? 29 Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv, 30 Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet? 31 Så la alle dine fiender omkomme, o HERRE; men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde hvile i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Og Hannah ba, og sa: Mitt hjerte gleder seg i HERREN, mitt horn er hevet i HERREN; min munn er utvidet over mine fiender; fordi jeg gleder meg over din frelse. 2 Det er ingen hellig som HERREN; for det er ingen ved siden av deg; heller ikke finnes det noen klippe som vår Gud. 3 Snakk ikke mer så hovmodig; la ikke stolthet komme ut av munnen deres; for HERREN er en kunnskapsrik Gud, og ved ham veies handlinger. 4 Bøylene til de mektige er knust, og de som snublet, er kledd i styrke. 5 De som var mette har solgt seg for brød; og de sultne har nå fått slutt på sin nød: den barnløse har født syv; og hun som hadde mange barn, er blitt svak. 6 HERREN slår ihjel og gir liv; han fører ned til graven, og han fører opp. 7 HERREN gjør fattig og gjør rik; han senker og hever opp. 8 Han reiser opp den fattige fra støvet, og løfter opp tiggeren fra dungen, for å sette dem blant prinsene og la dem arve herlighetens trone; for jordens pilarer tilhører HERREN, og han har satt verden på dem. 9 Han vil bevare føttene til sine hellige, men de ugudelige skal være stumme i mørket; for ved styrke skal ingen seire. 10 HERRENS motstandere skal bli knust; fra himmelen skal han tordne mot dem: HERREN skal dømme jordens ender; og han skal gi styrke til sin konge, og heve hornet til sin salvede.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Dessuten befalte kong Hiskia og høvdingene levittene å synge lovsang til Herren med ordene fra David og fra Asaf, seeren. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilbad.
  • Job 5:18 : 18 For han skaper sår, og binder opp; han sårer, og hans hender gjør hele.
  • Sal 18:1 : 1 Jeg vil elske deg, Herre, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har gjort min sorg til dans: du har avkledd meg sekleskjortet og ikledd meg glede; 12 Slik at min ære kan synge din pris, og ikke være stille. Å Herre, min Gud, jeg vil takke deg for alltid.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer på grunn av sin overtredelse, og på grunn av sine misgjerninger, blir plaget. 18 Deres sjel avskyr all slags mat; og de nærmer seg dødens porter. 19 Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem fra sine trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og fridde dem fra deres ødeleggelse. 21 Å, at menn ville prise HERREN for hans godhet, og for hans underfulle verk mot mennesker! 22 Og la dem ofre takksigelsens offer, og prise hans verk med glede.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren fordi han har hørt stemmen min og mine bønner. 2 Fordi han har hørt på meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Døden omfavnet meg, og smerte fra dypet grep fast i meg; jeg fant nød og sorg. 4 Så ropte jeg på Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, redd meg.
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har straffet meg hardt: men han har ikke overgitt meg til døden. 19 Åpne for meg rettferdighetens porter; jeg vil gå inn i dem, og jeg vil prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Og på den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg; men selv om du var sint på meg, har du fjernet din vrede, og du har gitt meg stor trøst. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på HERREN og ikke være redd; for HERREN, han er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse. 3 Derfor skal dere med glede hente vann fra frelsens kilder. 4 Og på den dagen skal dere si: Lov HERREN, påkall hans navn, kunngjør hans handlinger blant folkene, gjør hans navn kjent for dem. 5 Syng til HERREN; for han har gjort vidunderlige gjerninger; dette er kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og gled deg, du som bor i Sion; for stor er den Hellige i Israel midt iblant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet oss, og han vil helbrede oss; han har slått oss, og han vil binde oss opp. 2 Han vil gjenopplive oss etter to dager; på den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken. 2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i nød, og han hørte meg; ut fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 For du kastet meg i dypet av havet; bølgene gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra deg; men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannene omga meg, helt til sjelen; dybden lukket seg rundt meg, tang pakket seg om hodet mitt. 6 Jeg gikk ned til fjellenes bunner; jorden stengte seg rundt meg; men du har reddet livet mitt fra fortapelse, o Herre, min Gud. 7 Da min sjel ble svak, kom jeg i hu Herren; og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel. 8 De som følger tomme løfter, forlater sin egen miskunn. 9 Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; jeg vil oppfylle det jeg lovet. Frelse kommer fra Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1På den tiden sendte Merodach-Baladan, sønnen av Baladan, kongen av Babylon, brev og gave til Hiskia, fordi han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk, og nå har han blitt frisk.

    2Hiskia ble glad for dem og viste dem alt han hadde; sølvet, gullet, krydderne, den dyrebare salven, hele sitt våpenlager og alt han hadde i sine skatter; det var ingenting i huset hans eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra? Hiskia svarte: De er kommet fra et langt land til meg, fra Babylon.

  • 79%

    1Sett huset ditt i orden, for du skal dø, og du skal ikke leve.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:

    3Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for deg i sannhet og med et fullkomment hjerte og har gjort det som er godt i dine øyne. Hiskia gråt sterkt.

    4Og det skjedde før Jesaja hadde gått ut i midt-gården, at Herrens ord kom til ham og sa:

    5Gå tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, Davids Gud, din far: Jeg har hørt din bønn, og jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg; på den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil redde deg og denne byen fra kongen av Assyria; jeg vil beskytte denne byen for mitt navns skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Og Jesaja sa: Ta en klump med fikener. De tok den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Hvilket tegn skal jeg få på at Herren vil helbrede meg, og at jeg skal gå opp til Herrens hus den tredje dagen?

    9Dette tegnet skal du ha fra Herren: Skal skyggen gå fremover ti grader, eller gå tilbake ti grader?

    10Hiskia svarte: Det er enkelt for skyggen å gå ned ti grader, men la heller skyggen gå tilbake ti grader.

    11Og profeten Jesaja ropte til Herren; og han fikk skyggen til å gå ti grader tilbake, slik den hadde gått ned på Ahaz' solur.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Hiskia; for han hadde hørt at Hiskia var blitt syk.

  • 78%

    1I de dager var Hiskia syk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa til ham: Slik sier HERREN: Sett huset ditt i orden, for du skal dø, og ikke leve.

    2Da vendte Hiskia sitt ansikt mot veggen og ba til HERREN,

    3Og sa: Husk nå, O HERRE, jeg ber, hvordan jeg har vandret i sannhet for ditt åsyn og med et rent hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt stort.

    4Så kom HERRENs ord til Jesaja og sa:

    5Gå og si til Hiskia: Slik sier HERREN, Davids Gud, din far: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer: Se, jeg vil forlenge livet ditt med femten år.

    6Og jeg vil redde deg og denne byen fra kongens makt fra Assyria; og jeg vil forsvare denne byen.

    7Og dette skal være et tegn for deg fra HERREN, at HERREN vil gjøre dette som han har lovet;

    8Se, jeg vil få skyggen på Ahaz' solur til å gå ti grader tilbake, slik at skyggen går ti grader tilbake.

  • 22Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sennacherib, kongen av Assyria, og fra hånden til de andre, og ledet dem på alle sider.

    23Og mange brakte gaver til Herren til Jerusalem, og gaver til Hiskia, kongen av Juda; slik at han ble æret i alles øyne fra den tid av.

    24I de dager ble Hiskia syk til døden, og ba til Herren; og han talte til ham, og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia ga ikke tilbake i henhold til den velsignelsen som ble gjort mot ham; så hans hjerte ble hovmodig, og ilskheten kom over ham, og over Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • 20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

  • 76%

    21For Jesaja hadde sagt: La dem ta fiken og legge det som plaster på såret, så skal han bli frisk.

    22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til HERRENs hus?

  • 32Nå er resten av Hiskias handlinger og hans godhet, skrevet i visjonen til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken til kongene av Juda og Israel.

  • 10Jeg sa at mine dager var blitt korte: jeg skal gå til gravens porter; jeg har mistet resten av mine år.

  • 73%

    14Hiskia tok imot brevet fra budene, leste det og gikk opp til Herrens hus, hvor han bredte det ut foran Herren.

    15Og Hiskia ba til Herren og sa,

  • 21Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:

  • 14Og Hiskia mottok brevet fra budene, og leste det; og Hiskia gikk opp i huset til Herren, og brettet det ut for Herren.

  • 1Og det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han rev klærne sine, og kledde seg i sekk, og gikk inn i huset til Herren.

  • 1Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus.

  • 5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør, hva Herren har å si:

  • 16Og Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 20Da sendte Jesaja, Amoz' sønn, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om mot Sennacherib, kongen av Assyria, har jeg hørt.

  • 8Og kongen sa til Hazael: Ta en gave i hånden din, og gå for å møte Guds mannen, og spør Herren ved ham, og si: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?

  • 19Da sa Hiskia til Jesaja: Gode er Herrens ord som du har talt. Er det ikke godt, fordi det er fred og sannhet i mine dager?

  • 5Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 19Nå er de resterende gjerningene til Ahaz, hva han gjorde, ikke skrevet i boken om krønikkene til Judas konger?

  • 9Etter dette sendte Sennacherib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakish, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa,

  • 2Å Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg.

  • 1Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sennakarib, kongen av Assyria, angrep alle de befestede byene i Juda og erobret dem.

  • 3Herren vil styrke ham når han er syk; du vil forbedre hans seng i hans sykdom.