Jeremia 26:21
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
When King Jehoiakim, all his mighty men, and all the officials heard his words, the king sought to put him to death. But Uriah heard about it, and he was afraid, so he fled and went to Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og Kong Jojakim og alle hans Vældige og alle Fyrsterne hørte hans Ord, og Kongen søgte at dræbe ham; og Urias hørte det og frygtede, og flyede og kom til Ægypten.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Urijah heard it, he was afraid and fled and went into Egypt;
Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.
and when Jehoiakim{H3079} the king,{H4428} with all his mighty-men,{H1368} and all the princes,{H8269} heard{H8085} his words,{H1697} the king{H4428} sought{H1245} to put him to death;{H4191} but when Uriah{H223} heard{H8085} it, he was afraid,{H3372} and fled,{H1272} and went{H935} into Egypt:{H4714}
And when Jehoiakim{H3079} the king{H4428}, with all his mighty men{H1368}, and all the princes{H8269}, heard{H8085}{(H8799)} his words{H1697}, the king{H4428} sought{H1245}{(H8762)} to put him to death{H4191}{(H8687)}: but when Urijah{H223} heard{H8085}{(H8799)} it, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and fled{H1272}{(H8799)}, and went{H935}{(H8799)} into Egypt{H4714};
Now when Ioachim the kinge with all the estates & prynces had herde his wordes, the kinge went aboute to slaye him. When Vrias perceaued that, he was afrayed, & fled, & departed in to Egipte.
Nowe when Iehoiakim the King with all his men of power, and all the princes heard his wordes, the King sought to slay him. But when Vriiah heard it, he was afraide and fled, and went into Egypt.
Nowe when Iehoakim the king with all the estates and princes had hearde his wordes, the kyng went about to slay him: When Urias perceaued that, he was afrayde and fled, and departed into Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And the king Jehoiakim, and all his mighty ones, and all the heads, hear his words, and the king seeketh to put him to death, and Urijah heareth, and feareth, and fleeth, and goeth in to Egypt.
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And when his words came to the ears of Jehoiakim the king and all his men of war and his captains, the king would have put him to death; but Uriah, hearing of it, was full of fear and went in flight into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
When King Jehoiakim and all his bodyguards and officials heard what he was prophesying, the king sought to have him executed. But Uriah found out about it and fled to Egypt out of fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og kong Jehoiakim sendte menn til Egypt, Elnathan, sønn av Achbor, med flere, til Egypt.
23 Og de hentet Urijah ut fra Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim; som drepte ham med sverdet, og kastet liket hans i gravene til de vanlige mennesker.
24 Likevel var hånden til Ahikam, sønn av Shaphan, med Jeremias, slik at de ikke skulle overgi ham til folket for å drepe ham.
19 Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Urijah, sønn av Shemaiah fra Kirjathjearim, som profeterte mot denne byen og landet.
7 Så hørte prestene, profetene og hele folket Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8 Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Shiloh, og denne byen vil bli ødelagt, uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
26 Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
27 Deretter kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruch hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
11 Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: Denne mannen er verdig til å dø; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12 Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og denne byen, de ordene dere har hørt.
1 Og det skjedde at Jeremias avsluttet sin tale til hele folket med ordene fra Herren deres Gud, som Herren hadde sendt ham til dem.
2 Da talte Azariah, sønnen til Hoshaiah, Johanan, sønnen til Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremias: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke ned til Egypt for å oppholde deg der.
3 Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
2 For da Babels konge beleiret Jerusalem, ble profeten Jeremias holdt i fengsel i kongens hus.
3 Zedekia, kongen av Juda, hadde fengslet ham og spurte: "Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg gir denne byen i hendene på Babels konge, og han vil ta den;"
13 Da han kom til Benjamin-porten, var det en kaptein der ved navn Irijah; han grep Jeremias og sa: Du bryter med kaldéerene.
14 Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
15 I brevet skrev han, Sett Uria i fronten av den toughest kampen, og trekk dere tilbake fra ham, så han kan bli slått og dø.
16 Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
17 Og mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab; flere av Davids tjenere falt; og Uria hititten døde også.
6 Da talte Jeremias profeten alle disse ordene til Sedekia, kongen av Juda, i Jerusalem,
17 Da sendte kong Zedekiah og hentet ham ut; kongen spurte ham i fortrolighet i sitt hus: Er det noen ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er det; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
1 Ordet som kom til profeten Jeremia fra Herren, da kong Zedekiah sendte presten Pashur, Melkias sønn, og Zefania, Maaseias sønn, til ham med beskjed:
5 Da kom faraos hær ut fra Egypt, og da kaldéerene som beleiret Jerusalem hørte nyheten om at de kom, forlot de Jerusalem.
6 Så kom Herrens ord til profeten Jeremias og sa:
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
1 I begynnelsen av kong Jehoiakims styre, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremias og sa:
1 Ordet som kom til Jeremias fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, samt alle rikene han hersket over, kjempet mot Jerusalem og byene rundt, var slik:
11 Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær,
15 Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
2 Men hverken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som Jeremias formidlet.
3 Og kong Zedekiah sendte Jehucal, sønn av Shelemiah, og Zefania, sønn av Maaseiah, presten, til profeten Jeremias, og han sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
24 Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25 Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
2 Mot Egypt, mot hæren til farao Necho, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemish, byen som Nebukadnesar, kongen av Babylon, knuste i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda.
16 Slik gjorde Urija, presten, i henhold til alt som kong Ahaz befalte.
30 Så sier HERREN; Se, jeg gir farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på de som søker hans liv; slik som jeg ga Sedekia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende.
10 Da befalte kongen Ebed-Melek, etiopieren, og sa: Ta med deg tretti menn, og hent opp profeten Jeremia fra fangehullet før han dør.
27 Men da Ahaziah, kongen av Juda, så dette, flyktet han den veien gjennom hagen. Jehu forfulgte ham og sa: "Slå ham også ned i vognen!" De gjorde det mens de gikk oppover mot Gur, som ligger ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
19 Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
34 Og farao Necho gjorde Eliakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for Josjia hans far, og forandret navnet hans til Jehoiakim, og tok Jehoahaz bort: og han dro til Egypt og døde der.
24 Og skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere; og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria hititten er død også.
9 Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
2 Vakthavende tok Jeremias og sa: "Herren din Gud har varslet denne dommen over dette stedet."
3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Zedekiah:
1 Ord som kom til Jeremias angående alle jødene som bor i Egypt, de som er i Migdol, i Tahpanhes, i Nof og i landet Pathros, sier:
21 Derfor sier Herren til mennene i Anathot, som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd.