Jeremia 35:11
Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem.
Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
However, when Nebuchadnezzar, king of Babylon, came up against the land, we said, 'Come, let us go to Jerusalem to escape the army of the Chaldeans and the army of Aram.' So we have lived in Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem.
Og det skede, der Nebucadnezar, Kongen af Babel, drog op i Landet, da sagde vi: Kommer, og lader os komme til Jerusalem for de Chaldæers Hær og for de Syrers Hær; og vi bleve i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to usalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at usalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell in Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for å flykte fra kaldeernes og arameernes hær, så vi bor nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But now yt Nabuchodonosor the kinge of Babilo came vp in to the lode, we sayde: come, let vs go to Ierusale, yt we maye escape the hooste of the Caldees ad the Assirias: & so we dwell now at Ierusale.
But when Nebuchad-nezzar King of Babel came vp into the land, we said, Come, & let vs go to Ierusalem, from the hoste of the Caldeans, and from the host of Aram: so we dwel at Ierusalem.
But nowe that Nabuchodonozor the kyng of Babylon came vp into the lande, we sayde, Come, let vs go to Hierusalem, that we may escape the hoast of the Chaldees and the Assyrians: and so we dwell nowe at Hierusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
and it cometh to pass, in the coming up of Nebuchadrezzar king of Babylon unto the land, that we say, Come, and we enter Jerusalem, because of the force of the Chaldeans, and because of the force of Aram -- and we dwell in Jerusalem.'
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when Nebuchadrezzar, king of Babylon, came up into the land, we said, Come, let us go to Jerusalem, away from the army of the Chaldaeans and from the army of the Aramaeans: and so we are living in Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when King Nebuchadnezzar of Babylon invaded the land we said,‘Let’s get up and go to Jerusalem to get away from the Babylonian and Aramean armies.’ That is why we are staying here in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Vi har ikke bygget hus for å bo i; vi eier verken vinmark, åker eller frø.
10Men vi har bodd i telt og har adlydt, og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
12Da kom Herrens ord til Jeremias og sa,
11Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær,
12Jeremias gikk ut av Jerusalem for å være blant folket i Benjamin-landet.
1Ordet som kom til Jeremias fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, samt alle rikene han hersket over, kjempet mot Jerusalem og byene rundt, var slik:
5Da kom faraos hær ut fra Egypt, og da kaldéerene som beleiret Jerusalem hørte nyheten om at de kom, forlot de Jerusalem.
6Så kom Herrens ord til profeten Jeremias og sa:
26Og hele folket, både små og store, og hærførerne, dro til Egypt; for de var redde for kaldéerne.
2Spør Herren for oss, jeg ber deg; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Hvis Herren griper inn på mirakuløse måter, kan han kanskje trekke seg tilbake fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Zedekiah:
18På grunn av de kaldéer; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Nethania, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre til Nebuzaradan, kapteinen av vakten, om Jeremia, og sa:
1Ordet som kom til Jeremias fra Herren, etter at Nebuzaradan, vakthavende, hadde løst ham fra Rama. Han hadde tatt ham bundet i kjeder sammen med dem som ble ført bort fra Jerusalem og Juda til Babylon.
1Da kom alle lederne for styrkene, Johanan sønn av Kareah, og Jezaniah sønn av Hoshaiah, sammen med hele folket, fra den minste til den største, for å søke veiledning hos Jeremia.
1I det niende året av kong Zedekiah av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de omringet byen.
1I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De lagde leir rundt byen og bygde festninger rundt den.
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4Så adlød ikke Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, samt hele folket, Herrens stemme om å bo i Juda.
5Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, tok med seg alle de som var igjen av Juda, som hadde kommet tilbake fra alle nasjonene dit de var blitt drevet, for å bo i Juda.
1I det tredje året av Jehojakims regjeringstid, konge over Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret den.
9Og Gedaliah, sønn av Ahikam, sønn av Shafan, svor til dem og til mennene deres, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, og det skal gå vel med dere.
10Når det gjelder meg, se, jeg vil bo i Mizpah for å tjene kaldeerne som vil komme til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukter og olje, og legg dem i beholdere, og bo i byene deres.
11Slik også, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i andre land, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli, og at han hadde satt Gedaliah, sønn av Ahikam, som guvernør for dem;
19Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
2Slik sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal leve; han skal redde sitt liv, og han skal leve.
1Ordet som kom til Jeremias fra Gud i Jehoiakims tid, sønn av Josiah, konge av Juda, sa:
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de gjenværende eldste som var bortført, til prestene, til profetene og til alt folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon;
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra seg, at Sedekiah gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, leiret seg mot det, og bygde festninger rundt byen.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og ikke adlyde Herren vår Guds stemme,
14Og sier: Nei, vi vil dra inn i Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre hornets lyd, eller sulte etter brød; der vil vi bo.
15Så hør nå Herrens ord, dere som er gjenværende i Juda; Slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt,
5Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: "Gå tilbake til Gedaliah, sønn av Ahikam, sønn av Shafan, som kongen av Babylon har gjort til guvernør over byene i Juda, og bo med ham blant folket; eller dra dit det passer deg best." Så ga vakthavende ham mat og en belønning, og lot ham gå.
6Så dro Jeremias til Gedaliah, sønn av Ahikam, til Mizpah; og han bodde med ham blant de som var blitt igjen i landet.
7Da hele kapteinene for hærene som var i markene hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedaliah, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, samt de fattige blant dem som ikke ble ført bort til Babylon,
10På den tiden kom tjenere fra Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot byen, og hans tjenere beleiret den.
3Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
13Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for hærene som var i markene, til Gedaliah til Mizpah.
12Men etter at våre fedre provoserte himmelens Gud til vrede, ga Han dem i Nebukadnesars hender, kongen av Babylon, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
15Jehozadak ble ført i fangenskap da Herren tok Juda og Jerusalem bort ved hånden til Nebukadnesar.
2For da Babels konge beleiret Jerusalem, ble profeten Jeremias holdt i fengsel i kongens hus.
18Og Jeremias sa til rekabittene: Slik sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud; Fordi dere har adlydt Jonadab, deres fars befaling, og holdt alle hans forskrifter, og gjort i samsvar med alt han har befalt dere:
12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
24Og Gedaliah ga et løfte til dem og sa til dem: Frykt ikke for å bli tjenerne til kaldéerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon; så skal det gå deg vel.
36Og nå, derfor sier Herren, Israels Gud, vedrørende denne byen, som dere sier: Den skal overgis i hendene på kongen av Babel ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pestilen;
5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
12Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva disse tingene betyr? Fortell dem: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem, har tatt kongen og hans prinser, og ført dem med seg til Babylon;