Nehemja 4:12
Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.
Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
Every builder had his sword strapped to his side as he worked, and the one who sounded the trumpet stood beside me.
Hver av bygningsarbeiderne hadde sverdet spent ved sin side mens de bygde, og hornblåseren sto ved min side.
Og det skede, der Jøderne, som boede hos dem, kom og sagde os det (vel) ti Gange, af alle Steder, af hvilke I kunde komme tilbage til os,
And it came to pass, that when the Jews which dwelt by them came, they said unto us ten times, From all places whence ye shall return unto us they will be upon you.
Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
And when the Jews who lived near them came, they said to us ten times, From whatever place you turn, they will be upon us.
Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
But whan the Iewes that dwelt besyde them, came out of all the places where they dwelt aboute vs, and tolde vs as good as te tymes,
But when the Iewes (which dwelt beside them) came, they told vs ten times, From all places whece ye shal returne, they wil be vpon vs.
But when the Iewes which dwelt beside them, came, they told vs as good as ten times, that in all places where ye go vnto, they are appoynted to fal vpon vs.
And it came to pass, that when the Jews which dwelt by them came, they said unto us ten times, From all places whence ye shall return unto us [they will be upon you].
It happened that when the Jews who lived by them came, they said to us ten times from all places, You must return to us.
And it cometh to pass, when the Jews have come who are dwelling near them, that they say to us ten times from all the places whither ye return -- `they are' against us.
And it came to pass that, when the Jews that dwelt by them came, they said unto us ten times from all places, Ye must return unto us.
And it came to pass that, when the Jews that dwelt by them came, they said unto us ten times from all places, Ye must return unto us.
And it came about that when the Jews who were living near them came, they said to us ten times, From all directions they are coming against us.
It happened that when the Jews who lived by them came, they said to us ten times from all places, "Wherever you turn, they will attack us."
So it happened that the Jews who were living near them came and warned us repeatedly about all the schemes they were plotting against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
7Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
8Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
10Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
11Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
13Derfor satte jeg folk i de lavere delene bak muren, og på de høyere delene satte jeg folket etter familiene sine med sverd, spyd og buer.
14Og jeg så, og reiste meg opp og sa til de høye menn, og til herrene, og til resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, som er stor og mektig, og kjemp for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hjem.
15Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
16Og det skjedde fra det tidspunktet at halve mine tjenere arbeidet på muren, mens den andre halvparten holdt både spyd, skjold, buer og brynjer; og høvdingene var bak hele Judas hus.
1I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i sine byer over hele provinsene til kong Ahasuerus for å handle mot dem som ville skade dem; og ingen kunne motstå dem; for frykten for dem falt over alle folkeslag.
12Gi nå kongen beskjed om at jødene som drog opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger denne opprørske byen, setter opp murene dens og legger grunnvollene.
13Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
9For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
10Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.
2Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
3Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
4Hør, vår Gud; for vi er foraktet: la dem få tilbake sin skjensel over egne hoder, og la dem bli bytte i fangenskapets land.
19Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.
20I hvilket sted dere derfor hører lyden av trompeten, kom dertil til oss: vår Gud skal kjempe for oss.
5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.
1Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,
2Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
4Likevel sendte de bud til meg fire ganger med den samme forespørselen, og jeg svarte dem på samme måte.
18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
22Likt på samme tid sa jeg til folket: La hver av dem med sin tjener overnatte i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.
21Så vitnet jeg mot dem og sa, Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg gripe fatt i dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
19Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
1Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
4Da svekket motstanderne i landet motet til Juda-folket og hindret dem fra å bygge,
4Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
43For dager skal komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll rundt deg og omringe deg fra alle kanter,
11Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
10Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
10Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.
5Slik seiret jødene over alle fiendene sine med sverd, drap og ødeleggelse, og de gjorde som de selv ville med dem som hatet dem.
10Du lar oss snu fra fienden, og de som hater oss, plyndr oss.
9Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
11Her ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og stå for sitt liv, for å utrydde, drepe og utslette alle som ville angripe dem, både små og kvinner, og ta byttet fra dem.
11Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kamerater, gikk de i hast opp til Jerusalem til jødene og tvang dem til å stoppe med makt.
16Men de andre jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for livene sine, fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen av motstanderne; men de rørte ikke ved byttet.
40De skal også bringe opp en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg gjennom med sverd.
13Kopien av skrivet for et påbud som skulle gis i hver provins, ble annonsert for alle folk, og at jødene skulle være forberedt på den dagen for å ta hevn over sine fiender.
8Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.