Derfor sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept; for han demper motet til de gjenværende soldatene i denne byen og hele folkets moral, ved å si slik til dem; for denne mannen ønsker ikke folkets beste, men vil dem skade.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
The officials said to the king, "This man must be put to death, because he is discouraging the soldiers who remain in the city and all the people by speaking these words to them. He is not seeking the welfare of this people, but only their harm."
Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
da sagde Fyrsterne til Kongen: Lad dog denne Mand dræbe, thi paa denne Maade gjør han, at Krigsmændenes Hænder, deres, som ere overblevne i denne Stad, og alt Folkets Hænder synke, idet han taler saadanne Ord til dem; thi denne Mand søger ikke dette Folks Fred, men Ulykke.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
Therefore the princes said to the king, We beg you, let this man be put to death; for he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, by speaking such words to them; for this man does not seek the welfare of this people, but the harm.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø, for med sine ord svekker han hendene til krigerne som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale slik til dem. For denne mannen søker ikke folkets velstand, men dets skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
The sayde the prynces vnto ye kynge: Syr, we besech you let this man be put to death, For thus he discorageth the hodes of the soudyers yt be in this cite, & the hodes of all the people, whe he speaketh soch wordes vnto the. This ma verely laboureth not for peace of ye people, but mischefe.
Therefore the Princes sayd vnto the King, We beseech you, let this man be put to death: for thus hee weakeneth the hands of the men of warre that remaine in this citie, and the hands of all the people, in speaking such wordes vnto them: for this man seeketh not the wealth of this people, but the hurt.
Then saide the princes vnto the kyng, Sir, we beseche you let this man be put to death: for thus he discourageth the handes of the souldiours that be in this citie, and the handes of all the people, when he speaketh such wordes vnto them: This man laboureth not for peace of the people, but mischiefe.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said to the king, Let this man, we pray you, be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt.
And the heads say unto the king, `Let, we pray thee, this man be put to death, because that he is making feeble the hands of the men of war, who are left in this city, and the hands of all the people, by speaking unto them according to these words, for this man is not seeking for the peace of this people, but for its evil.'
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the rulers said to the king, Let this man be put to death, because he is putting fear into the hearts of the men of war who are still in the town, and into the hearts of the people, by saying such things to them: this man is not working for the well-being of the people, but for their damage.
Then the princes said to the king, "Please let this man be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt."
So these officials said to the king,“This man must be put to death. For he is demoralizing the soldiers who are left in the city as well as all the other people there by these things he is saying. This man is not seeking to help these people but is trying to harm them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sa kong Zedekiah: Se, han er i deres hender; for kongen har ikke mulighet til å handle imot dere.
11Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: Denne mannen er verdig til å dø; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og denne byen, de ordene dere har hørt.
24Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
26Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
2Slik sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal leve; han skal redde sitt liv, og han skal leve.
3Slik sier Herren: Denne byen skal helt sikkert overgis til kongen av Babylons hær, som skal ta den.
15Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
16Så sverget kong Zedekiah hemmelig til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, vil jeg ikke la deg bli drept, og jeg vil ikke overgi deg til disse mennene som ønsker å ta livet ditt.
17Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til kongens prinser i Babylon, da skal denne byen bli overgitt til kaldeerne; de skal brenne den med ild, og du vil ikke kunne unnslippe fra deres grep.
16Da sa prinsene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen er ikke verdig til å dø; for han har talt til oss i Herrens navn.
12Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, i tråd med alle disse ordene, og sa: Bøy nakken deres under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, av sverd, hungersnød og pest, slik Herren har talt mot nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
7Og etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Zedekiah, kongen av Juda, og hans tjenere, samt de som er igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fiender som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdet; han vil ikke spare dem eller vise medynk.
19Hvor er nå deres profeter som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
8Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Shiloh, og denne byen vil bli ødelagt, uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
21Og Sedekia, kongen av Juda, og hans prinser vil jeg gi i hånden på sine fiender, og i hånden på dem som søker deres liv, og i hånden på kongen av Babylons hær, som dere har sendt bort.
4Likevel, hør Herrens ord, O Sedekia, kongen av Juda: Slik sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
6Da talte Jeremias profeten alle disse ordene til Sedekia, kongen av Juda, i Jerusalem,
9Min herre, kongen, disse mennene har gjort urett mot profeten Jeremia; han vil snart dø av sult i fangehullet, for det er ikke mer brød i byen.
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremiah; for loven skal ikke bortfalle fra presten, ikke råd fra de vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, for vi vil ikke lytte til hans ord.
21Derfor sier Herren til mennene i Anathot, som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd.
36Og nå, derfor sier Herren, Israels Gud, vedrørende denne byen, som dere sier: Den skal overgis i hendene på kongen av Babel ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pestilen;
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, vil leve, og hans liv skal bli reddet.
2Spør Herren for oss, jeg ber deg; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Hvis Herren griper inn på mirakuløse måter, kan han kanskje trekke seg tilbake fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Zedekiah:
15At det kan bli gjort søk i opptegnelsene fra dine forfedre: så skal du finne i bøkene at denne byen er en opprørsby, skadelig for konger og provinser, og at det har vært opprør der i gamle dager; derfor ble denne byen ødelagt.
3Zedekia, kongen av Juda, hadde fengslet ham og spurte: "Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg gir denne byen i hendene på Babels konge, og han vil ta den;"
4For så sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en fryktinngytende person for deg selv og for alle vennene dine; de skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil gi hele Juda i hendene på babylonerkongen, som skal føre dem til Babylon og drepe dem med sverdet.
21Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
22Se, alle kvinnene som er igjen i kong Juda hus skal føres ut til kongens prinser i Babylon, og de skal si: Dine venner har sviktet deg og har fått overtak på deg; føttene dine sitter fast i gjørmen, og de har vendt seg bort.
17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges?
4Da svekket motstanderne i landet motet til Juda-folket og hindret dem fra å bygge,
7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem, og si: Det er en konge i Juda; og nå skal dette rapporteres til kongen. Kom derfor, la oss rådføre oss sammen.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Virkelig, du har ført dette folk og Jerusalem vill, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet strekker seg inn til sjelen.
24Likevel var hånden til Ahikam, sønn av Shaphan, med Jeremias, slik at de ikke skulle overgi ham til folket for å drepe ham.
22Og av dem vil alle fangene i Juda som er i Babylon, ta opp en forbannelse, og si: HERREN gjøre deg som Zedekiah og som Ahab, som Babylon-kongen stekte i ild;
18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
2Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
6Deretter drepte kongen av Babylon Zedekiahs sønner foran ham, og drepte også alle edle menn fra Juda.
3Og kong Zedekiah sendte Jehucal, sønn av Shelemiah, og Zefania, sønn av Maaseiah, presten, til profeten Jeremias, og han sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
2Slik sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sedekia, kongen av Juda, og si til ham: Jeg vil overgi denne byen til kongen av Babylon, og han skal sette fyr på den.
17Da sendte kong Zedekiah og hentet ham ut; kongen spurte ham i fortrolighet i sitt hus: Er det noen ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er det; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.