Jeremia 5:24
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, han som gir regnet—både tidligregn og senregn—i sin tid, og som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
De sa ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid. Han sørger for oss i høsttiden.'
De sier ikke i sitt hjerte: ‘La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, som holder ukene for innhøsting i hevd for oss.’
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De har ikke sagt i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, og som holder innhøstingens uker for oss.'
They do not say in their hearts, 'Let us fear the Lord our God, who gives the rains in their season—the early and late rains—and who keeps for us the appointed weeks of harvest.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'
Og de sagde ikke i deres Hjerte: Lader os dog frygte Herren vor Gud, han, som giver Regn, baade tidlig Regn og sildig Regn i sin Tid; han skal bevare os Ugerne, (ja) de beskikkede Høsttider.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
Neither do they say in their heart, Let us now fear the LORD our God, that gives rain, both the former and the latter, in his season: he reserves unto us the appointed weeks of the harvest.
De sier heller ikke i sine hjerter: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både det tidlige og det sene, i riktig tid; som bevarer for oss fastsatte uker for innhøstingen.'
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
They thinke not in their hartes: O let vs feare the LORDE oure God, that geueth vs rayne early and late, when nede is: which kepeth euer still the haruest for vs yearly.
For they say not in their heart, Let vs nowe feare the Lorde our God, that giueth raine both early and late in due season: hee reserueth vnto vs the appointed weekes of the haruest.
They thinke not in their heartes, O let vs feare the Lord our God, who geueth vs raine early and late when nede is, whiche kepeth euer still the haruest for vs yerely.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.
And they have not said in their heart, `Let us fear, we pray you, Jehovah our God, who is giving rain, The sprinkling and the gathered, in its season, The appointed weeks of harvest He keepeth for us.'
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
And they do not say in their hearts, Now let us give worship to our God, who gives the rain, the winter and the spring rain, at the right time; who keeps for us the ordered weeks of the grain-cutting.
Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'
They do not say to themselves,“Let us revere the LORD our God. It is he who gives us the autumn rains and the spring rains at the proper time. It is he who assures us of the regular weeks of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vær ikke redd, dere markens dyr; for beitemarkene blomstrer i ødemarken,
23Vær glade, dere Zions barn, og gled dere i Herren deres Gud; for han har gitt dere den første nedbøren og vil sende regnet for dere,
24Og kornlagrene skal være fulle av hvete, og fettlagrene skal flyte over med vin og olje.
14da vil jeg gi dere regnet i landet deres i sin tid, både det tidlige regnet og det sene regnet, så dere kan samle inn kornet, vinen og oljen deres.
22Er det noen blant de falske gudene som kan bringe regn? Eller kan himmelen sende ned regn? Er ikke du, Å HERREN, vår Gud? Derfor vil vi vente på deg; for du har skapt alt dette.
25Deres synder har holdt slike ting tilbake, og deres misgjerninger har hindret gode ting fra dere.
1Be om regn hos Herren i sesongen for det sene regnet; Herren skal sende lyse skyer og gi regn til gresset i markene, så det blir næret.
7Og jeg har også holdt tilbake regnet fra dere da det var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by, men lot det ikke regne over en annen; én del fikk regn, men en annen visnet.
10Som gir regn over jorden, og sender vann til markene:
12Så så for dere selv i rettferdighet, høst i barmhjertighet; bryt opp deres urørte jord: for tiden er inne til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
10Derfor er himmelen over dere stengt for dugg, og jorden gir ikke av sin frukt.
4Da vil jeg gi dere regn i rett tid, og landet skal gi sin avling, og trærne i marken skal gi sin frukt.
5og dere skal spise brødet deres til det er mer enn nok, og bo trygt i landet deres. Dere skal høste i overflod, og vintrærne skal bære frukt.
10For som regnet kommer ned, og snøen fra himmelen, og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden, og lar den bære frukt og gro, så den kan gi frø til såmannen og brød til den som spiser:
17og da vil Herrens vrede blusse mot dere, og han vil stenge himmelen, så det ikke blir regn, og landet ikke vil gi sin frukt; og dere vil raskt bli utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
23Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har revoltert og dratt bort.
17Frøene råtner under jorden, kornmagasinene ligger øde, låvene er ødelagt; for kornet har visnet.
20Og hvis dere sier: Hva skal vi spise det syvende året? Se, vi skal ikke så, eller samle inn vår avling:
23Og de ventet på meg som på regnet; og de åpnet munnen bredt som til det sene regnet.
17Likevel har han ikke latt seg være uten bevis, for han gjorde godt, og ga oss regn fra himmelen, og fruktbare sesonger, og fylte våre hjerter med glede.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
12De har nektet Herren og sagt: Det er ikke han; ingen ondt skal komme over oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.
27For han gjør dråper av vann små; de renner ned som regn i henhold til dampen.
7For med dette får ikke høsteren fylt hånden sin; heller ikke den som binder kornbånd, sin arm.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
3Da skal vi kjenne Herren, dersom vi søker ham for å lære om Gud; hans komme er like sikker som morgenen, og han vil komme til oss som regnet, både høst- og vårregn.
17Og det skal være at den som ikke vil gå opp av alle jordas familier til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, skal ikke få noe regn.
7For jorden som ofte får regnet som faller på den og gir vekster som er nyttige for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
6Hver henter sitt korn fra marken; de høster druene fra de ugudelige.
6For han sier til snøen: 'Fall ned på jorden'; og til regnet, både det lille og det store, gir han sin kraft.
35Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber til deg mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd når du plager dem:
7Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens komme. Se, vinbonden venter på den dyrebare frukten av jorden, og har langmodighet med den, inntil han mottar det tidlige og sene regnet.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.
17Jeg slo dere med pest, mugg og hagl i alle deres henders gjerninger; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
26Når himmelen er stengt og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd når du straffer dem,
27Så hør fra himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og til ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de bør vandre; og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som en arv.
23Så skal han gi regnet for frøene deres, så dere kan så jorden; og brød fra jordens avling, og det skal være frodig og rikelig; på den dagen skal dyrene deres beite på store enger.
26Og jeg vil gjøre dem og stedene rundt min haug til en velsignelse; og jeg vil la regnet falle i sin tid; det skal være velsignelsens skurer.
29Å, om de bare hadde et slikt hjerte i seg at de fryktet meg og alltid holdt mine bud, så det kunne gå dem vel, og deres barn for alltid!
12Ja, Herren skal gi det som er godt; og vårt land skal gi sin frukt.
24og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
21Hør nå dette, O uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:
10Du vanner skråningene rikelig; du gjør bakken myk med regn; du velsigner det som vokser.
34Inntil i dag holder de seg til de tidligere skikkene: de frykter ikke Herren, og de følger ikke hans forskrifter eller hans bud, eller loven og budene som Herren befalte Jakobs barn, som han kalte Israel.
4Den som observerer vinden, vil ikke så; og den som ser på skyene, vil ikke høste.
18Han er rask som strømmende vann; deres del er forbannet på jorden; han ser ikke mot vinmarkene.
6De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
13Derfor sa Herren: Fordi dette folk nærmer seg meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg læres av menneskers bud:
17La ikke hjertet ditt misunne syndere; men vær du i frykten for Herren hele dagen lang.