Johannes 6:20
Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."
Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'
But Jesus said to them, 'It is I; do not be afraid.'
Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
Men han sagde til dem: Det er mig; frygter ikke!
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
But he said to them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
But{G1161} he saith{G3004} unto them,{G846} It is{G1510} I;{G1473} be{G5399} not{G3361} afraid.{G5399}
But{G1161} he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, It is{G1510}{(G5748)} I{G1473}; be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}.
And he sayde vnto them: It is I be not a frayde.
But he sayde vnto them: It is I, be not afrayed.
But he said vnto them, It is I: be not afraid.
But he sayth vnto them: It is I, be not afrayde.
But he saith unto them, ‹It is I; be not afraid.›
But he said to them, "I AM. Don't be afraid."
and he saith to them, `I am `he', be not afraid;'
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he said to them, It is I, have no fear.
But he said to them, "It is I. Don't be afraid."
But he said to them,“It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Og da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var imot dem: og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:
50 For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.
51 Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
24 Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
29 Og han sa: Kom. Og da Peter hadde kommet ned av båten, gikk han på vannet for å gå til Jesus.
30 Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.
31 Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?
32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
33 Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
16 Og da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen,
17 og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18 Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
38 Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
39 Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?
21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten på land dit de skulle.
22 Dagen etter, da folket som stod på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der enn den båten som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene;
6 Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.
7 Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: "Stå opp, og vær ikke redde."
23 Og da han gikk ombord i båten, fulgte disiplene hans med ham.
24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
25 Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.
27 Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
22 Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24 Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.
25 Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.
12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
36 Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
37 Men de ble skremt og forferdet, og trodde de hadde sett en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere urolige? Og hvorfor kommer slike tanker i deres hjerter?
53 Og da de hadde seilt over, kom de til landet Gennesaret og la til ved stranden.
54 Og da de kom ut av båten, kjente de straks ham,
35 Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.
10 Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og si til brødrene mine at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
6 Han sa til dem: "Kast nettet på høyre side av båten, så skal dere få fangst." De kastet nettet, og nå klarte de ikke å dra det opp for den store mengden fisk.
4 Da morgenen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene gjenkjente ikke at det var ham.
36 Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
6 For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.