Dommerne 3:31

Norsk King James

Og etter ham var Shamgar, sønn av Anath, som drepte seks hundre filistere med en oksepinne; og han frelste også Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
  • Dom 5:8 : 8 De valgte nye guder; da brøt det ut krig ved portene: var det ikke et skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel?
  • Dom 2:16 : 16 Likevel reiste Herren opp dommere, som frelste dem ut av hendene på dem som plyndret dem.
  • 1 Sam 17:47 : 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
  • 1 Sam 17:50 : 50 Slik seiret David over filisteren med en slynge og en stein, han traff filisteren og drepte ham; men det var ingen sverd i Davids hånd.
  • 1 Kor 1:17 : 17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet; ikke med kloke ord, for at Kristi kors ikke skulle bli gjort til ingen nytte.
  • Dom 4:1 : 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, da Ehud var død.
  • Dom 4:3-9 : 3 Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn svært. 4 Og Debora, en profetinne, Lapidoths hustru, dømte Israel på den tiden. 5 Og hun bodde under Deboras palmtrær mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og Israels barn kom opp til henne for å få hennes dom. 6 Hun sendte bud til Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: "Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og trekk mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftalis og Zebulons barn? 7 Og jeg vil dra til deg til elven Kishon med Sisera, Jabin hærfører, hans vogner og hans mengde; og jeg vil overgi ham i din hånd." 8 Og Barak sa til henne: "Hvis du går med meg, så vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, da vil jeg ikke gå." 9 Og hun sa: "Jeg vil garantert gå med deg; men reisen du tar vil ikke bli til din ære; for Herren vil selge Sisera i en kvinnes hånd." Og Debora sto opp og dro med Barak til Kedesh. 10 Og Barak kalte Zebulon og Naftali til Kedesh; og han dro opp med ti tusen menn etter seg; og Debora dro opp med ham. 11 Nå hadde Heber kenitten, som var av Hobabs barn, Moses' svigerfar, skilt seg fra kenittene og slått opp teltet på sletten i Zaanaim, som ligger nær Kedesh. 12 Og de viste Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet. 13 Og Sisera samlet sammen alle sine vogner, til og med ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Harosheth i folkeslagene til elven Kishon. 14 Og Debora sa til Barak: "Stå opp; for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd; har ikke Herren gått ut foran deg?" Så Barak gikk ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen menn etter ham. 15 Og Herren skapte forvirring blant Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak; så Sisera spratt ned fra vognen og flyktet bort til fots. 16 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosheth i folkeslagene; og hele hærens mannskap til Sisera falt for sverdet, og det var ikke en mann tilbake. 17 Men Sisera flyktet på føttene til teltet til Jael, Heber kenittens hustru; for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Heber, kenittens hus. 18 Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe. 19 Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til. 20 Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei." 21 Da tok Jael, Heber's hustru, en pæl fra teltet og en hammer i hånden, og gikk stille hen til ham og slo pælen inn i tinningene hans, og festet den til jorden; for han var tungt søvnig og utmattet. Så døde han. 22 Da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: "Kom, så vil jeg vise deg den mannen du søker." Og da han kom inn i teltet, se, Sisera lå død, og pælen var i templene hans. 23 Så underla Gud den dagen Jabin, kongen av Kanaan, for Israels barn. 24 Og Israels barns hånd blomstret og seiret over Jabin, kongen av Kanaan, helt til de hadde ødelagt Jabin, kongen av Kanaan.
  • Dom 10:7 : 7 Og Herrens vrede ble sterkt opphisset mot Israel, og han solgte dem i hendene på filisterne, og i hendene på ammonittene.
  • Dom 10:17 : 17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Og israelittene samlet seg og slo leir i Mizpeh.
  • Dom 11:4-9 : 4 Og det skjedde etter en tid at ammonittene tok til krig mot Israel. 5 Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob. 6 Og de sa til Jeptah: "Kom og vær vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene." 7 Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?" 8 Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Derfor vender vi nå tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår hoved over alle innbyggerne i Gilead." 9 Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hvis dere tar meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, blir jeg da deres leder?" 10 Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt." 11 Så gikk Jeptah med Gileads eldste, og folket gjorde ham til leder over seg; og Jeptah fremsatte alle sine ord for Herren i Mizpeh. 12 Og Jeptah sendte bud til kongen av ammonittene og sa: "Hva har du imot meg, at du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?" 13 Og kongen av ammonittene svarte Jeptahs bud: "Fordi Israel tok bort mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi tilbake landet." 14 Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene." 15 Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene." 16 Men da Israel kom opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet, kom de til Kadesh; 17 Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: "La meg få passere gjennom ditt land; men kongen av Edom ville ikke høre på det. Og de sendte på samme måte til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke, og Israel ble værende i Kadesh." 18 Så gikk de gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom fra østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; for Arnon var grensen til Moab. 19 Og Israel sendte bud til Sihon, kongen av amorittene, kongen i Hesbon; og Israel sa til ham: "La oss få passere gjennom ditt land til vår plass." 20 Men Sihon stolte ikke på Israel om å la dem passere gjennom grensene sine; men Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahaz og kjempet mot Israel. 21 Og Herren, Israels Gud, ga Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; så Israel inntok hele landet til amorittene, innbyggerne i det landet. 22 Og de inntok alle amorittenes kyster, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så har nå Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel; burde ikke du da ha rett til å eie det? 24 Vil ikke du eie det som Chemosh, din gud, kan gi deg? Det som Herren, vår Gud, driver bort foran oss, det vil vi eie. 25 Og nå er du bedre enn Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab? Har han noen gang stridd mot Israel, eller har han noen gang kjempet mot dem, 26 Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år? Hvorfor har dere da ikke fått dem tilbake i løpet av den tiden? 27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene." 28 Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte. 29 Da kom Herrens Ånd over Jeptah, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mizpeh i Gilead, og fra Mizpeh i Gilead dro han over til ammonittene. 30 Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd," 31 Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd," 32 Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer." 33 Så dro Jeptah over til ammonittene for å kjempe; og Herren ga dem i hans hånd.
  • Dom 15:15 : 15 Og han fant en ny kjeve av et esel, og strakte ut hånden, tok den, og drepte tusen menn med den.
  • 1 Sam 4:1 : 1 Og Herrens ord kom til hele Israel. Nå gikk Israel ut mot filisterne for å kjempe, og de leirer seg ved Ebenezer, mens filisterne leiret seg i Aphek.
  • 1 Sam 13:19-22 : 19 Ingen smeder fantes i hele Israels land; for filisterne sa: Lest hebreerne lager seg sverd eller spyd. 20 Men alle israelittene måtte dra til filisterne for å få slipt plogene, harvene, øksene og spadene sine. 21 Likevel hadde de en fil for å slipe plogene, harvene, gaffelene og øksene. 22 Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30 Så ble Moab den dagen underlagt Israels makt, og landet hadde hvile i åtti år.

  • 72%

    10 Og Herrens Ånd kom over ham, han dømte Israel og gikk ut i krig; Herren overga Chushanrishathaim, kongen av Mesopotamia, i hans hånd, og hans hånd seiret over Chushanrishathaim.

    11 Og landet hadde hvile i førti år. Og Otniel, sønn av Kenaz, døde.

  • 6 I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.

  • 71%

    10 Han reiste seg og bekjempet filisterne til hånden hans ble trett; og hånden hans klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham, bare for å ta byttet.

    11 Og etter ham var Shammah, sønn av Agee Harariten. Filisterne samlet seg i en tropp der det var et område fullt av linser; og folket flyktet for filisterne.

    12 Men han stod i midten av området, forsvarte det, og drepte filisterne: og Herren utførte en stor seier.

  • 20 Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 52 Og mennene i Israel og Juda stod opp, ropte, og forfulgte filisterne, helt til de nådde dalen og portene til Ekron. De som var såret blant filisterne falt ned på veien til Shaaraim, helt til Gath, og til Ekron.

  • 69%

    15 Og han fant en ny kjeve av et esel, og strakte ut hånden, tok den, og drepte tusen menn med den.

    16 Og Simson sa: Med eselkjeven, hauger på hauger, med eselkjeven har jeg drept tusen menn.

  • 69%

    1 Og etter Abimelek steg Tola opp for å forsvare Israel, sønn av Puah, sønn av Dodo, en mann fra Issakar; og han bodde i Shamir i Efraims fjell.

    2 Og han dømte Israel i tjue og tre år, og døde, og ble begravet i Shamir.

    3 Og etter ham kom Jair, en gileaditt, som dømte Israel i toogtyve år.

  • 69%

    14 Så tjente Israels barn Eglon, kongen av Moab, i atten år.

    15 Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren dem opp en befrier, Ehud, sønn av Gera, en benjamitt, en venstrehendt mann; ved ham sendte de en gave til Eglon, kongen av Moab.

  • 14 Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.

  • 14 Og han hadde førtifire sønner og tretti nevøer, som red på sytti eselunger. Og han dømte Israel i åtte år.

  • 31 Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, og tok ham, og førte ham opp og begravde ham mellom Zorah og Eshtaol i gravstedet til Manoah, faren hans. Og han dømte Israel i tjue år.

  • 11 Og mennene fra Israel gikk ut av Mizpeh og forfulgte filistrene og overvant dem, helt til de kom under Bethcar.

  • Dom 6:3-4
    2 vers
    67%

    3 Og slik skjedde det at når Israel sådde, kom midianittene, amalekittene og barna fra øst; de kom mot dem.

    4 Og de leiret seg mot dem og ødela avlingene i landet, helt til de kom til Gaza, og de etterlot seg ingen matforsyning for Israel, hverken sauer, okser eller esler.

  • 1 Og israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren overlot dem til fiendene, filisterne, i førti år.

  • 1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt død på fjellet Gilboa.

  • 10 Og filisterne kjempet, og Israel ble slått; alle flyktet til sine telt. Det var et stort blodbad, for tretti tusen fotfolk fra Israel falt.

  • 66%

    19 Ingen smeder fantes i hele Israels land; for filisterne sa: Lest hebreerne lager seg sverd eller spyd.

    20 Men alle israelittene måtte dra til filisterne for å få slipt plogene, harvene, øksene og spadene sine.

    21 Likevel hadde de en fil for å slipe plogene, harvene, gaffelene og øksene.

  • 11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og frelste dere fra fiendenes hånd på hver side, og dere bodde trygt.

  • 48 Og han samlet en horde og slo amalekittene og frelste Israel ut av hendene til dem som hadde plyndret dem.

  • 8 Og etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.

  • 13 Han kjempet sammen med David i Pasdammim, og der hadde filisterne samlet seg til kamp, hvor det var et område fullt av bygg; folket flyktet for filisterne.

  • 7 Spydstangen hans var som et veverskaft, og spydspissen veide seks hundre shekler jern; en soldat med skjold gikk foran ham.

  • 66%

    13 Så ble filistrene erobret av Israel, og de kom ikke mer inn i Israels grenser; og Herrens hånd var imot filistrene i hele Samuels dager.

    14 Og byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble levert tilbake til Israel, fra Ekron helt til Gath, og Israels grenser ble frigjort fra filistrenes hender. Og det var fred mellom Israel og amorittene.

  • 21 Brødrene hans kom for å trøste ham for tapet av sønnen, som ble drept av mennene fra Gath.

  • 31 Og Benjamin gikk ut mot folket, og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå ned folket og drepte, som før, på veiene, den som gikk opp til Guds hus, og den andre til Gibeah i markene, om tretti menn av Israel.

  • 11 Og av Danittenes slekt dro det derfra 600 menn med krigsvåpen, fra Zorah og Eshtaol.

  • 18 Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.

  • 18 Det var igjen krig med filistrene i Gob; da drepte Sibbechai, hushathitten, Saph, som var av gigantene.

  • 28 Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.

  • 2 Filisterne stilte seg opp mot Israel, og da de begynte å kjempe, ble Israel slått av filisterne, som drepte omtrent fire tusen menn av Israels hær på slagmarken.

  • 11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Simson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva har du gjort mot oss? Og han sa til dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.

  • 8 Derfor ble Herrens vrede opprørt mot Israel, og han solgte dem i hendene på Chushanrishathaim, konge av Mesopotamia: og Israels barn tjente Chushanrishathaim i åtte år.

  • 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn; ingen barberblader skal berøre hodet hans, for barnet skal være en nasir for Gud fra mors liv; og han skal begynne å redde Israel fra filisternes hender.

  • 3 Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn svært.