Lukas 15:24
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For this son of mine was dead and is alive again; he was lost and is found.’ And they began to celebrate.
For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
Thi denne min Søn var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden. Og de begyndte at være lystige.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
For this my son was dead and is alive again; he was lost and is found. And they began to be merry.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
for this my sonne was deed and is alyve agayne he was loste and is now founde. And they began to be merye.
for this my sonne was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde. And they beganne to be mery.
For this my sonne was dead, and is aliue againe: and he was lost, but he is found; they began to be merie.
For this my sonne was dead, and is aliue agayne, he was lost, and is founde. And they began to be mery.
‹For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.›
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this my son was dead, and did live again, and he was lost, and was found; and they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For this, my son, who was dead, is living again; he had gone away from me, and has come back. And they were full of joy.
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this son of mine was dead, and is alive again– he was lost and is found!’ So they began to celebrate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og ba ham.
29Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:
30Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.
31Og han sa til ham, Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.
32Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
2Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa, Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
3Og han sa denne lignelsen til dem:
4Hvilken mann av dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen i ørkenen og går etter den som er tapt, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
6Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
7Jeg sier dere, at på samme måte skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini og ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tenner ikke hun et lys, feier huset og søker grundig til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier, Gled dere med meg; for jeg har funnet mynten som jeg mistet.
10På samme måte sier jeg til dere, det er glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11Og han sa, En viss mann hadde to sønner:
12Og den yngste av dem sa til sin far, Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg. Og han delte sin formue mellom dem.
13Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.
14Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
15Og han gikk og knyttet seg til en innbygger i det landet; og han sendte ham ut i markene sine for å gjete svin.
16Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.
17Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
19Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.
20Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
22Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
23Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg bort, ville han ikke da forlate de nittini og dra opp i fjellene for å lete etter den som har gått seg bort?
13Og hvis han finner den, sier jeg dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det ikke Guds vilje at en av disse små skal gå tapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i liknelser og sa:
2Himmelriket er som en konge som holdt et bryllup for sin sønn,
15Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Den som får spise brød i Guds rike er velsignet.
16Da sa han til ham: En viss mann laget en stor middag og innbød mange.
17Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye velstand oppbevart for mange år; ta det med ro, spis, drikk og vær glad.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort klart til bryllupet; mine okser og kjøttfe er slaktet, og alt er klart: Kom til bryllupet.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
51Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham, og fortalte ham, og sa, Din sønn lever.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
6Da han hadde enda en sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til slutt, og sa: De vil ære min sønn.
18Mens han ennå talte, kom det også en annen, og sa: Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror.
37Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.