Matteus 20:30
Og, se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Og, se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Og se, to blinde satt ved veikanten; da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
Og se, to blinde satt ved veien. Da de fikk høre at Jesus kom forbi, ropte de: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
Og se, to blinde satt ved veien. Da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
Og se, to blinde menn som satt ved veien, da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
Og se, to blinde menn som satt ved veien, hørte at Jesus kom forbi, og de ropte: Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn.
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!
Og se, to blinde satt ved veien; da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Og se, to blinde satt ved veikanten. Da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Se, to blinde menn satt ved veikanten, og da de hørte at Jesus passerte, ropte de: 'Herre, du Davids sønn, ha miskunn med oss!'
Og se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de ut og sa: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Og se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de ut og sa: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Og se, to blinde menn som satt ved veikanten, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi, og sa: 'Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn!'
And behold, two blind men were sitting by the roadside, and when they heard that Jesus was passing by, they cried out, 'Lord, Son of David, have mercy on us!'
To blinde som satt ved veien, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Og see, to Blinde sadde ved Veien, og der de hørte, at Jesus gik forbi, raabte de og sagde: Herre, Davids Søn, forbarm dig over os!
And, behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus passed by, cried out, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Og se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
And behold, two blind men sitting by the roadside, when they heard that Jesus was passing by, cried out, saying, Have mercy on us, O Lord, Son of David.
To blinde menn som satt ved veien, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
Se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Og to blinde menn som satt ved veikanten, ropte etter å ha hørt at Jesus gikk forbi, Herre, Davids sønn, ha miskunn med oss.
And beholde two blinde men sittinge by ye waysyde whe they hearde Iesus passe by cryed sayinge: Thou Lorde ye sonne of David have mercy on vs.
and beholde, two blyndemen sat by the waye syde: And when they herde that Iesus passed by, they cried & sayde. O LORDE, thou sonne Dauid,haue mercy vpon vs.
And beholde, two blinde men, sitting by the way side, when they heard that Iesus passed by, cryed, saying, O Lorde, the Sonne of Dauid, haue mercie on vs.
And behold, two blind men syttyng by the waye syde, when they hearde that Iesus passed by, they cryed, saying: O Lorde, thou sonne of Dauid, haue mercie on vs.
And, behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus passed by, cried out, saying, Have mercy on us, O Lord, [thou] Son of David.
Behold, two blind men sitting by the road, when they heard that Jesus was passing by, cried out, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
and lo, two blind men sitting by the way, having heard that Jesus doth pass by, cried, saying, `Deal kindly with us, sir -- Son of David.'
And behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus was passing by, cried out, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And behold, two blind men sitting by the way side, when they heard that Jesus was passing by, cried out, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And two blind men seated by the wayside, when they had the news that Jesus was going by, gave a loud cry, saying, Lord, Son of David, have mercy on us.
Behold, two blind men sitting by the road, when they heard that Jesus was passing by, cried out, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
Two blind men were sitting by the road. When they heard that Jesus was passing by, they shouted,“Have mercy on us, Lord, Son of David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele den regionen.
27Og da Jesus forlot derfra, fulgte to blinde menn ham, gråtende og sa: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med oss.»
28Og da han kom inn i huset, kom de blinde mennene til ham, og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
29Da rørte han ved øynene deres, og sa: «Etter deres tro skal det skje dere.»
30Og øynene deres ble åpnet; og Jesus forbød dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite dette.»
31Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
32Og Jesus stod stille, og kalte dem, og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33De sa til ham: Herre, at våre øyne må åpnes.
34Så fikk Jesus medlidenhet med dem, og berørte øynene deres: og straks fikk de synet sitt og fulgte ham.
46Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med disiplene og en stor folkemengde, satt blinde Bartimeus, sønnen til Timeus, langs veikanten og tigget.
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg.
48Og mange ba ham om å tie: men han ropte enda mer: Du Davids sønn, ha miskunn med meg.
49Og Jesus sto stille og befalte at han skulle bli kalt. Og de kalte den blinde mannen og sa til ham: Vær modig, stå opp; han kaller deg.
50Og han dro av seg kappen, reiste seg opp, og kom til Jesus.
51Og Jesus svarte og sa til ham: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde mannen sa til ham: Herre, at jeg kan få synet.
52Og Jesus sa til ham: Gå din vei; din tro har gjort deg frisk. Og straks fikk han synet, og fulgte Jesus på veien.
35Og det skjedde, at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget:
36Og da han hørte mengden som passerte, spurte han hva det betydde.
37Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret passerer forbi.
38Og han ropte og sa, Jesus, Du Davids sønn, vær meg nådig.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
40Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,
41Og sa, Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg må få mitt syn tilbake.
42Og Jesus sa til ham, Få ditt syn tilbake; din tro har frelst deg.
43Og straks fikk han synet tilbake, og fulgte ham, priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
29Og da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
13Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, ha miskunn med oss.
22Han kom til Bethsaida; og de brakte en blind mann til ham og ba ham om å berøre ham.
23Han tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han om han så noe.
24Han så opp og sa: «Jeg ser mennesker som trær som går rundt.»
1Og mens Jesus gikk forbi, så han en mann som hadde vært blind helt fra fødselen.
2Hans disipler spurte ham: Mester, hvem syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?
22Så ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
23Og hele folket var forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
30Og store folkemengder kom til ham, og hadde med seg de lamme, blinde, stumme, vanføre, og mange andre, og la dem ned ved Jesu føtter; og han helbredet dem:
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.
22Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
14Og de blinde og de lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.
8Men da folket så det, beundret de seg, og glorifiserte Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.
35Og Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss hva som helst vi ber om.
36Og han sa til dem: Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?
8Naboene og de som tidligere hadde sett ham som blind, sa: Er ikke dette ham som satt og tigget?
38Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
32Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
16Men salige er deres øyne, for de ser; og deres ører, for de hører.
9Folkemengden som gikk foran og som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gergasenerne, møtte det ham to som var besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, svært sterke, så ingen kunne passere den veien.