Matteus 20:31
Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
Og mengden irettesatte dem så de skulle være stille; men de ropte enda mer og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
Men folket irettesatte dem og ba dem om å være stille; men de ropte enda mer: Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie; men de ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!
Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Folkemengden irettesatte dem fordi de skulle tie stille, men de ropte enda høyere og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Mengden befalte dem å tie, men de ropte enda høyere: 'Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn!'
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere: 'Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn!'
The crowd rebuked them and told them to be quiet, but they shouted all the louder, 'Lord, Son of David, have mercy on us!'
Folkemengden ga dem beskjed om å tie, men de ropte bare enda høyere: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Men Folket truede dem, at de skulde tie; men de raabte mere og sagde: Herre, Davids Søn, forbarm dig over os!
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Mengden irettesatte dem for at de skulle tie stille, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
And the multitude rebuked them, because they should keep quiet: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, Son of David.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte bare enda høyere: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
Mengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte enda høyere: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
Men folkemengden truet dem til å tie; men de ropte enda høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Og folket ga dem beskjed om å tie, men de ropte enda høyere, Herre, Davids sønn, ha miskunn med oss.
And ye people rebuked them be cause they shulde holde their peace. But they cryed ye moare sayinge: have mercy on vs thou Lorde which arte ye sonne of David.
But ye people rebuked the, that they shulde holde their peace. Neuertheles they cried the more, & sayde: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon vs.
And the multitude rebuked them, because they should holde their peace: but they cried the more, saying, O Lord, the Sonne of Dauid, haue mercie on vs.
And the people rebuked them, because they should holde their peace. But they cryed the more, saying: haue mercy on vs, O Lorde, thou sonne of Dauid.
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, [thou] Son of David.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
And the multitude charged them that they might be silent, and they cried out the more, saying, `Deal kindly with us sir -- Son of David.'
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
The crowd scolded them to get them to be quiet. But they shouted even more loudly,“Lord, have mercy on us, Son of David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Og det skjedde, at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget:
36Og da han hørte mengden som passerte, spurte han hva det betydde.
37Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret passerer forbi.
38Og han ropte og sa, Jesus, Du Davids sønn, vær meg nådig.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
40Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,
41Og sa, Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg må få mitt syn tilbake.
29Og da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
30Og, se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
46Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med disiplene og en stor folkemengde, satt blinde Bartimeus, sønnen til Timeus, langs veikanten og tigget.
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg.
48Og mange ba ham om å tie: men han ropte enda mer: Du Davids sønn, ha miskunn med meg.
49Og Jesus sto stille og befalte at han skulle bli kalt. Og de kalte den blinde mannen og sa til ham: Vær modig, stå opp; han kaller deg.
32Og Jesus stod stille, og kalte dem, og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33De sa til ham: Herre, at våre øyne må åpnes.
34Så fikk Jesus medlidenhet med dem, og berørte øynene deres: og straks fikk de synet sitt og fulgte ham.
27Og da Jesus forlot derfra, fulgte to blinde menn ham, gråtende og sa: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med oss.»
13Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, ha miskunn med oss.
22Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.
16Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarte dem: Ja; har dere aldri lest: Av munnene til barn og småbarn har du fullkommet lovprisning?
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
15"Herre, ha medfølelse med sønnen min; for han er lidelsessyk og lider mye, for han faller ofte i ilden, og ofte i vannet."
41Og han sa til dem: Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?
41Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
21Men de ropte og sa: Korsfest ham, korsfest ham.
8Og folkemengden ropte høyt og begynte å be ham om å gjøre som han alltid hadde gjort for dem.
51Og Jesus svarte og sa til ham: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde mannen sa til ham: Herre, at jeg kan få synet.
39Og noen av fariseerne fra mengden sa til ham: «Mester, irettesett dine disipler.»
40Og han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere, at om disse skulle tie, ville steinene straks rope ut.»
35Og Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss hva som helst vi ber om.
36Og han sa til dem: Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?
23Og hele folket var forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
13Og de ropte igjen: Korsfest ham.
9Folkemengden som gikk foran og som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste.
29Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
30Og store folkemengder kom til ham, og hadde med seg de lamme, blinde, stumme, vanføre, og mange andre, og la dem ned ved Jesu føtter; og han helbredet dem:
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.
38Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
35Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
11Og urene ånder, da de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
23Og de var insisterende med høye stemmer og krevde at han skulle korsfestes. Og deres stemmer, sammen med de øverste prestene, seiret.
37Og da han nærmet seg, selv nå ved nedstigningen til Oliebjerget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett;
37David kaller derfor ham Herre; hvordan er han da hans sønn? Og de folket hørte ham med glede.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
9Frelse oss, Herre; la konge høre oss når vi roper.
42Hva mener dere om Kristus? Hvem er hans far? De sa til ham: Davids sønn.