Markus 5:7
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"
Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyestes Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, ikke pint meg.
og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
Crying out with a loud voice, he said, 'What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You by God, do not torment me!'
Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
Og han raabte med høi Røst og sagde: Hvad haver jeg med dig at gjøre, Jesu, den allerhøieste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? I beg you by God, do not torment me.
Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
og ropte med høy røst: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!'
Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
Og han ropte med høy stemme: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyestes Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plagemeg.
and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
and cried loude, and sayde: What haue I to do with the O Iesus thou sonne of ye Hyest God? I charge the by God, that thou torment me not.
And cryed with a loude voyce, and saide, What haue I to doe with thee, Iesus the Sonne of the most high God? I will that thou sweare to me by God, that thou torment me not.
And cried with a loude voyce, & sayde: what haue I to do with thee Iesus thou sonne of the most hyest God? I require thee in the name of God, that thou torment me not.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
and having called with a loud voice, he said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God the Most High? I adjure thee by God, mayest thou not afflict me!'
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
And crying out with a loud voice he said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? In God's name, do not be cruel to me.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
Then he cried out with a loud voice,“Leave me alone, Jesus, Son of the Most High God! I implore you by God– do not torment me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og da han gikk i land, møtte han fra byen en viss mann som hadde vært besatt av onde ånder lenge, og som ikke bar klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham; og han ble holdt bundet med lenker og i jerngrep; men han brøt båndene og ble drevet av djevelen inn i ørkenen.
30Og Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Og han sa: Legion; for mange onde ånder hadde gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å beordre dem til å dra ut i avgrunnen.
32Og der var det en stor hjord svin som beitet på fjellet; og de ba ham om å la dem gå inn i dem. Og han lot dem,.
33Da gikk de onde åndene ut av mannen og gikk inn i svinene; og hjorden stormet ned en bratt bakke inn i innsjøen og ble kvalt.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gergasenerne, møtte det ham to som var besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, svært sterke, så ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
30Og det var en flokk med mange svin som beitet et stykke unna.
31Så ba de onde åndene ham, og sa: Hvis du driver oss ut, tillat oss å dra bort til svineflokken.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
9Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
10Og han ba ham mye om at han ikke måtte sende dem bort fra stedet.
33Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte med høy stemme,
34og sa: La oss være i fred! Hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er; Den Hellige Guds.
35Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
36Og de var alle forundret og talte blant seg selv og sa: Hva er dette for et ord! For med autoritet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,
24og sa: La oss være i ro; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
2Og da han gikk ut av båten, møtte det ham straks en mann fra gravene, som hadde en uren ånd.
3Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
5Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene, skrek og skadet seg med steiner.
6Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
11Og urene ånder, da de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
39Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut; men de kunne ikke.
15Og de kom til Jesus og fant ham som var besatt av demonen, han som hadde legionen; sittende, kledd, og i sitt rette sinn; og de ble redde.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått med ham som var besatt, og om svinene.
17Og de begynte å be ham om å dra bort fra området deres.
18Og da han gikk ombord i båten, ba han som hadde vært besatt om å få være med ham.
19Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til vennene dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medfølelse med deg.
41Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
25Da Jesus så at folket kom løpende sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å komme ut av ham og ikke gå inn i ham mer.
26Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
12Og alle demonene ba ham og sa: Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.
38Og mannen som var blitt kvitt de onde åndene, ba ham om å bli med ham; men Jesus sendte ham bort og sa:
20Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
38Og han ropte og sa, Jesus, Du Davids sønn, vær meg nådig.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
40Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,
15Men den onde ånden svarte og sa: "Jesus kjenner jeg; Paul kjenner jeg, men hvem er dere?"
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg.
48Og mange ba ham om å tie: men han ropte enda mer: Du Davids sønn, ha miskunn med meg.
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus; og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
42Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.
35Og de gikk ut for å se hva som hadde skjedd; og de kom til Jesus, og fant mannen som var besatt av onde ånder, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.