Nehemja 2:5
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for ditt ansikt, så ber jeg deg sende meg til Juda, til mine forfedres by, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Hvis kongen synes godt om det, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så send meg til Juda, til mine forfedres gravby, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sagde jeg til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, og dersom din Tjener er behagelig for dit Ansigt, da (begjærer jeg,) at du vil sende mig til Juda, til mine Fædres Begravelsers Stad, at jeg maa bygge den.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje i dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, slik at jeg kan gjenoppbygge den.
And I said to the king, If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may rebuild it.
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
And I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} and if thy servant{H5650} have found favor{H3190} in thy sight,{H6440} that thou wouldest send{H7971} me unto Judah,{H3063} unto the city{H5892} of my fathers'{H1} sepulchres,{H6913} that I may build{H1129} it.
And I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, and if thy servant{H5650} have found favour{H3190}{(H8799)} in thy sight{H6440}, that thou wouldest send{H7971}{(H8799)} me unto Judah{H3063}, unto the city{H5892} of my fathers{H1}' sepulchres{H6913}, that I may build{H1129}{(H8799)} it.
and sayde vnto the kynge: yf it please the kynge, and yf thy seruaunt be fauoured in thy sighte, I beseke the sende me in to Iuda vnto ye cite of my fathers buryall, that I maye buylde it.
And sayde vnto the King, If it please the King, and if thy seruant haue found fauour in thy sight, I desire that thou wouldest send me to Iudah vnto the city of the sepulchres of my fathers, that I may buyld it.
And sayd vnto the king: If it please the king, and if thy seruaunt haue founde fauour in thy sight, sende me vnto Iuda vnto the citie of my fathers burialles, that I may buylde it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
I said to the king, If it please the king, and if your servant have found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it.
and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said to the king, If it is the king's pleasure, and if your servant has your approval, send me to Judah, to the town where the bodies of my fathers are at rest, so that I may take in hand the building of it.
I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it."
and said to the king,“If the king is so inclined and if your servant has found favor in your sight, dispatch me to Judah, to the city with the graves of my ancestors, so that I can rebuild it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7 Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
8 og et brev til Asaf, som overvåker kongens skog, slik at han kan gi meg tre til å lage bjelker til portene i palasset som tilhører huset, til bymuren, og til huset jeg skal inn i. Og kongen ga meg det, i henhold til Guds gode hånd som var over meg.
9 Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt kapteiner og ryttere sammen med meg.
2 Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette er en sorg fra hjertet. Da ble jeg veldig redd.
3 og sa til kongen: Le kongen for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger øde, og portene der er brent med ild?
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til Gud i himmelen.
17 Nå, hvis kongen finner det godt, la det bli gjort søk i kongens skattekammer i Babylon, for å undersøke om det er sant at Kyrus, kongen, ga et påbud om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende sin avgjørelse til oss om denne saken.
8 La kongen vite at vi reiste til Judea, til huset til den store Gud som er bygd med store steiner, og tømmer er lagt i veggene; dette arbeidet skrider raskt frem og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
27 Velsignet være Herren vår Guds fedre, som har lagt slike ting i kongens hjerte, for å utsmykke huset til Herren som er i Jerusalem:
28 Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.
15 Da gikk jeg opp om natten langs bekken, og så på muren, og snudde tilbake og gikk inn gjennom dalporten, og så kom jeg tilbake.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
18 Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
11 De svarte: Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden av en stor konge i Israel.
15 Han sa til ham: Ta disse karene, gå og bær dem inn i tempelet som er i Jerusalem, og la Guds hus bygges på sin plass.
5 Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
3 Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4 Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
2 at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
11 O Herre, jeg ber deg, la øret ditt være oppmerksomt til bønnen til din tjener, og til bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte navnet ditt; la din tjener lykkes i dag, og gi ham din nåde i denne mannens øyne, for jeg var kongens smaker.
5 Da reiste opp høvdingene fra Juda og Benjamin, prestene og levittene, sammen med alle hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge huset til HERREN i Jerusalem.
7 La arbeidet med dette Guds hus forbli uforstyrret; la guvernøren for jødene og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
8 Dessuten gir jeg et dekret om hva dere skal gjøre mot jødenes eldste for byggingen av dette Guds hus: at kostnader skal gis til disse menn fra kongens midler, inkludert skatten fra elven, slik at de ikke hindres.
15 At det kan bli gjort søk i opptegnelsene fra dine forfedre: så skal du finne i bøkene at denne byen er en opprørsby, skadelig for konger og provinser, og at det har vært opprør der i gamle dager; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen om at, hvis denne byen blir bygget igjen, og murene settes opp igjen, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
5 Og min Gud la det på hjertet mitt å samle de adelige, herskerne og folket, slik at de kunne bli talt opp etter slekt. Jeg fant et register over dem som kom først og fant skrevet der:
2 Kyros, kongen av Persia, sier: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som ligger i Juda.
3 Hvem blant dere som tilhører hans folk? Må han få styrke fra sin Gud til å dra opp til Jerusalem, som ligger i Juda, og bygge huset til HERREN, Israels Gud, (han er Gud,) som ligger i Jerusalem.
13 Jeg utfører et dekret, at alle dere av Israels folk som ønsker å dra opp til Jerusalem, skal dra med deg.
14 Fordi du er sendt av kongen, og av hans syv rådgivere, for å undersøke om Juda og Jerusalem, i samsvar med loven til din Gud som er i din hånd;
15 Som har blitt tilbudt av kongen og hans rådgivere til Israels Gud, hvis bosted er i Jerusalem,
6 Men på den tiden var jeg ikke i Jerusalem; for i det trettiandre året av Artakserxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse fra ham.
5 Og se, jeg har til hensikt å bygge et hus til Herren min Gud, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus til mitt navn.
38 Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i landet for deres fangenskap, dit de har ført dem som fanger, og ber mot sitt land, som du gav til deres fedre, og mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis kongen vil oppfylle min bønn, la kongen og Haman komme til måltidet jeg skal lage for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
25 Og kongen sa til Zadok: Ta med deg Guds ark tilbake til byen; hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake, og vise meg både den og hans bolig.
13 Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
1 Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
2 Da kom de til Zerubbabel og til familielederne og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi tilber deres Gud, slik dere gjør; og vi ofrer til ham siden den dagen da Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit.
23 Slik sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem er der blant dere av alt hans folk? Herren, hans Gud, være med ham, og la ham gå opp.
17 Og jeg sendte dem med beskjed til Iddo, den fremste ved stedet Casiphia; jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinims, ved stedet Casiphia, at de skulle bringe oss tjenere for huset til vår Gud.
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, til hvem dere har sendt meg for å føre frem bønnen deres.
9 For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss barmhjertighet i øynene på kongene i Persia, for å gi oss oppreisning, for å gjenoppbygge vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
25 For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.