Nehemja 2:6
Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen spurte meg – mens dronningen satt ved siden av ham –: Hvor lenge varer reisen, og når kommer du tilbake? Da syntes kongen det var godt å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, med dronningen som satt ved siden av ham, spurte meg: 'Hvor lenge vil reisen din vare, og når planlegger du å komme tilbake?' Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du vende tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du vende tilbake? Da det gledet kongen å sende meg, oppga jeg en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen spurte meg mens dronningen satt ved hans side: «Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du returnere?» Kongen gav sin tillatelse til å sende meg, og jeg avtalte en tid med ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Then the king, with the queen sitting beside him, asked me, "How long will your journey take, and when will you return?" It pleased the king to send me, so I set a time.
Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
Da sagde Kongen til mig, og Dronningen, som sad hos ham: Hvor længe skal din Reise vare, og naar vil du komme igjen? og det syntes Kongen godt, og han sendte mig hen, og jeg satte ham en bestemt (Tid).
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy joury be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen sa til meg, mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Kongen syntes det var godt å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
And the king said to me, (the queen also sitting beside him,) How long will your journey be? And when will you return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved hans side): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Så fant det nåde i kongens øyne å sende meg. Og jeg satte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du komme tilbake? Så det gledet kongen å sende meg, og jeg ga ham en bestemt tid.
And ye kynge sayde vnto me, & so dyd the quene yt sat by him: How loge shal thy iourney cotynue, and wha wilt thou come agayne? And it pleased ye kynge to sende me, and I set him a tyme,
And the King sayd vnto me, (the Queene also sitting by him) How long shall thy iourney be? & when wilt thou come againe? So it pleased the King, and he sent me, and I set him a time.
And the king sayd vnto me (the queene his wyfe sitting by him:) Howe long shal thy iourney continue, and when wilt thou come againe? And it pleased the king to sende me, and I set him a time,
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
The king said to me (the queen also sitting by him), For how long shall your journey be? and when will you return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king saith to me (and the queen is sitting near him), `How long is thy journey? and when dost thou return?' and it is good before the king, and he sendeth me away, and I set to him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said to me (the queen being seated by his side), How long will your journey take, and when will you come back? So the king was pleased to send me, and I gave him a fixed time.
The king said to me (the queen was also sitting by him), "For how long shall your journey be? And when will you return?" So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Then the king, with his consort sitting beside him, replied,“How long would your trip take, and when would you return?” Since the king was pleased to send me, I gave him a time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
8og et brev til Asaf, som overvåker kongens skog, slik at han kan gi meg tre til å lage bjelker til portene i palasset som tilhører huset, til bymuren, og til huset jeg skal inn i. Og kongen ga meg det, i henhold til Guds gode hånd som var over meg.
9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt kapteiner og ryttere sammen med meg.
1Og det skjedde i måneden Nisan, det tyvende året til kong Artaxerxes, at vin var foran ham; og jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke vært trist i hans nærvær før dette.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette er en sorg fra hjertet. Da ble jeg veldig redd.
3og sa til kongen: Le kongen for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger øde, og portene der er brent med ild?
4Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til Gud i himmelen.
5Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
6Men på den tiden var jeg ikke i Jerusalem; for i det trettiandre året av Artakserxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg tillatelse fra ham.
6Derfor, Tatnai, guvernøren på den andre siden av elven, Shetharboznai, og dere som er med, hold dere unna dette området.
7La arbeidet med dette Guds hus forbli uforstyrret; la guvernøren for jødene og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
8Dessuten gir jeg et dekret om hva dere skal gjøre mot jødenes eldste for byggingen av dette Guds hus: at kostnader skal gis til disse menn fra kongens midler, inkludert skatten fra elven, slik at de ikke hindres.
12Artaxerxes, konge over konger, til Ezra, presten, en skriftlærd i loven til himmelens Gud, jeg ønsker deg fred.
13Jeg utfører et dekret, at alle dere av Israels folk som ønsker å dra opp til Jerusalem, skal dra med deg.
14Fordi du er sendt av kongen, og av hans syv rådgivere, for å undersøke om Juda og Jerusalem, i samsvar med loven til din Gud som er i din hånd;
27Velsignet være Herren vår Guds fedre, som har lagt slike ting i kongens hjerte, for å utsmykke huset til Herren som er i Jerusalem:
28Og har vist meg miskunn for kongen, og hans rådgivere, og for alle kongens mektige prinser. Og jeg ble styrket da hånden til Herren, min Gud, var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel for å dra opp med meg.
11Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
16Vi informerer kongen om at, hvis denne byen blir bygget igjen, og murene settes opp igjen, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
17Da sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og til Shimshai, skrifte-leren, og til resten av deres kamerater som bor i Samaria, og til resten bortenfor elven, Fred, og på et slikt tidspunkt.
17Nå, hvis kongen finner det godt, la det bli gjort søk i kongens skattekammer i Babylon, for å undersøke om det er sant at Kyrus, kongen, ga et påbud om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende sin avgjørelse til oss om denne saken.
2at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
2I de dagene da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt kongerike i Sushan,
13Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
18Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
21Og jeg, ja, jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skatteforvalterne som befinner seg på denne siden av elven, at alt det som Ezra, presten, skriftlærd i loven til himmelens Gud, måtte kreve av dere, skal bli gjort raskt,
3Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
8La kongen vite at vi reiste til Judea, til huset til den store Gud som er bygd med store steiner, og tømmer er lagt i veggene; dette arbeidet skrider raskt frem og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
13Da handlet Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, Shetharboznai og deres medhjelpere, i samsvar med Darius kongens ordre, og de gjennomførte dette raskt.
4Og la den jenta som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette falt kongen i smaken, og han gjorde slik.
6Kopien av brevet som Tatnai, guvernør over elven, og Shetharboznai, sendte til kong Darius.
11Dette er kopien av brevet de sendte til ham, til kong Artaxerxes; Dine tjenere, mennene på denne siden av elven, og på et bestemt tidspunkt.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med fangene under Jeconiah, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført med seg.
11De svarte: Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden av en stor konge i Israel.
15Da gikk jeg opp om natten langs bekken, og så på muren, og snudde tilbake og gikk inn gjennom dalporten, og så kom jeg tilbake.
16Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
3Og jeg sendte bud til dem og sa: Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme ned; hvorfor skulle arbeidet stoppes mens jeg forlater det for å komme ned til dere?
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
21Og dette forslaget gledet kongen og prinsene; og kongen gjorde i tråd med Memucans ord:
4Da viste han rikdommen i sitt glitrende rike og æren av sin store majestet i hundre og åtti dager.
5Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
15Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss barmhjertighet i øynene på kongene i Persia, for å gi oss oppreisning, for å gjenoppbygge vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
21Gi nå befaling om at disse mennene skal stanse, og at denne byen ikke skal bygges, inntil en annen ordre blir gitt fra meg.
1Dette er barna fra provinsen som dro opp fra fangenskapet, de som var blitt bortført av kong Nebukadnesar av Babylon, og de kom tilbake til Jerusalem og Juda, hver og en til sin by.
13Kom da hver jomfru inn til kongen; alt hun ønsket ble gitt henne til å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.