Johannes' åpenbaring 18:10
Stående langt borte av frykt for hennes straff, og sier: Akk, akk, denne store byen Babylon, denne mektige byen! for på en time er din dom kommet.
Stående langt borte av frykt for hennes straff, og sier: Akk, akk, denne store byen Babylon, denne mektige byen! for på en time er din dom kommet.
mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."
De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes kvaler og sier: «Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke byen! For på en eneste time har din dom kommet.»
De står langt borte, redde for hennes pine, og sier: Akk, akk, du store by, Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes pine, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er din dom kommet.
De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'
Standing far off because of the fear of her torment, they will say, 'Woe, woe to the great city, Babylon, the mighty city! For in one hour your judgment has come.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen,
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that gat city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
Mens de står langt unna på grunn av hennes tortur, vil de si: Ve, ve over den store byen Babylon, den mektige byen! På én time har dommen din kommet.
Standing far off for fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour your judgment has come.
mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
Mens de står langt borte, av redsel for hennes pine, sier de: 'Ve, ve den store byen, Babel, den sterke byen! For på én time kom din dom.'
stå langt borte av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve, den store byen, Babylon, den sterke byen! For i én time er din dom kommet.»
De skal stå langt borte av frykt for hennes piner og si: Ve, ve den store byen, Babylon, den mektige by! På én time er din dom kommet.
and shall stonde a farre of for feare of her punnysshment sayinge: Alas Alas that gret cite Babilon that myghty cite: For at won houre is her iudgment come.
and shal stonde a farre of for feare of her punysshment, sayenge: Alas, Alas, that greate cite Babylon, that mighty cite: For at one houre is thy iudgment come.
And shall stand a farre off for feare of her torment, saying, Alas, alas, that great citie Babylon, that mightie citie: for in one houre is thy iudgemet come.
And shall stande a farre of for feare of her punishment, saying: Alas, alas, that great citie Babylon, that myghtie citie, for at one houre is thy iudgement come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
from afar having stood because of the fear of her torment, saying, Wo, wo, the great city! Babylon, the strong city! because in one hour did come thy judgment.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
Watching from far away, for fear of her punishment, saying, Sorrow, sorrow for Babylon, the great town, the strong town! for in one hour you have been judged.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
They will stand a long way off because they are afraid of her torment, and will say,“Woe, woe, O great city, Babylon the powerful city! For in a single hour your doom has come!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og fruktene som din sjel lengtet etter er borte fra deg, og alle verdifulle ting er borte fra deg, og du skal aldri finne dem mer.
15De som handler med disse varene, og ble rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes straff, gråte og klage,
16Og si: Akk, akk, denne store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og dekorerte med gull, dyrebare steiner og perler!
17For i løpet av en time er så stor rikdom blitt borte. Og hver skipsfører, og hele mannskapet på skipene, og sjømenn, og alle som driver handel på havet, stod langt borte,
18Og ropte når de så røyken fra hennes brenning og sa: Hvilken by kan være lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter; for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor møllestein, og kastet den ut i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon bli kastet ned, og skal ikke finnes mer.
7Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
8Derfor skal hennes plager komme i løpet av en dag, død, sorg og hungersnød; og hun skal bli helt oppbrent med ild: for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og kongene på jorden, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning,
11Og handelsmennene på jorden skal gråte og sørge over henne; for ingen kjøper varene deres lenger:
1Og etter disse ting så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Og han ropte sterkt med høy røst og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt et bosted for demoner, og et skjul for hver uren ånd, og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle nasjoner har drukket av vinen fra hennes umoralske handlinger, og jordens konger har begått utukt med henne, og handelsmennene på jorden er blitt rike ved hennes dyrebare varer.
4Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen som sa: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir medskyldige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene.
8Og det kom en annen engel etter ham, og sa: Babylon er falt, er falt, den store byen, for hun fikk alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin utroskap.
19Og den store byen ble delt opp i tre deler, og nasjonenes byer falt; og stort Babylon ble husket av Gud, for å gi henne sin vredes vin.
6Fly bort fra midten av Babylon og redde enhver sin sjel; ikke bli fanget av hennes ondskap; for dette er tiden for HERRENs hevn; han vil gi henne det hun fortjener.
7Babylon har vært et gyllent kar i HERRENs hånd, som beruset hele jorden; nasjonene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene vanvittige.
8Babylon er plutselig fallen og ødelagt; klag over henne; ta balsam for hennes smerte, om så hun kan bli leges.
9Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
23Og lyset av en lampe skal ikke skinne mer i deg; og brudgommens og brudens stemme skal ikke høres mer i deg: for dine handelsmenn var de store menn på jorden; for ved dine trolldomskunster ble alle nasjoner villedet.
24Og i henne ble blodet av profetene og de hellige, og av alle som ble drept på jorden, funnet.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store horen som ødela jorden med sin umoral, og han har hevnet blodet til sine tjenere på hennes hender.
4Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og hun var utsmykket med gull, edelstener og perler, og hadde en gylden kopp i hånden, full av avskyelige ting og urenheter fra hennes utukt:
5Og på pannen hennes var det skrevet et navn: MYSTERIE, BABYLON DEN STORE, MOR TIL HORENE OG AVSKYELIGHETENE PÅ JORDEN.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
15Rop mot henne rundt omkring: hun har gitt sin hånd; hennes fundamenter har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men det skal bli helt øde: hver som går forbi Babylon skal bli forferdet, og hviske ved alle hennes plager.
54Et skrik av klage kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land:
1Og det kom en av de sju englene som hadde de sju skålene, og han talte med meg og sa: Kom hit; jeg vil vise deg dommen over den store skjøge som sitter på mange vann.
2Med henne har jordens konger begått utukt, og innbyggerne på jorden har blitt beruset av vinen fra hennes utukt.
9Og, se, her kommer en vogn med menn, med ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt; alle gudebildene hennes er knust til jorden.
47Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, at jeg vil gjøre dom mot de graverte avbildningene i Babylon; og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i midten av henne.
46Ved lyden av Babylon som blir inntatt, skjelver jorden, og gråten høres blant nasjonene.
15Og han sa til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk, og mengder, og nasjoner, og tunger.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, de skal gjøre henne øde og naken, og de skal spise hennes kjøtt og brenne henne med ild.
32Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
18Og nasjonene ble rasende, og din vrede er kommet, og tiden for å dømme de døde, og at du skal gi belønning til dine tjenere profetene, til de hellige, og til de som frykter ditt navn, små og store; og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Den andre plagen er over, og se, den tredje plagen kommer snart.
17For den store dagen av hans vrede er kommet; og hvem kan stå?
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
19Og Babylon, kongedømmenes stolthet, kaldéernes skjønnhet, skal være som når Gud styrtet Sodoma og Gomorra.
13Å du som bor ved rikelige vann, rik på skatter, din tid er kommet, og grådighetens sluttpunkt.