Høysangen 5:16
Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
Hans munn er søthet i seg selv, ja, alt ved ham er kjærlig. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is sweetness itself; he is altogether lovely. This is my beloved, this is my friend, daughters of Jerusalem.
Hans munn er full av sødme, og alt ved ham er herlighet. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans Gane er aldeles sød, og han er heel ønskelig; denne er min Kjæreste, og denne er min Ven, I Jerusalems Døttre!
His mouth is most sweet: yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Hans munn er høyst behagelig; ja, han er aldeles herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is most sweet: yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth{H2441} is most sweet;{H4477} Yea, he is altogether lovely.{H4261} This is my beloved,{H1730} and this is my friend,{H7453} O daughters{H1323} of Jerusalem.{H3389}
His mouth{H2441} is most sweet{H4477}: yea, he is altogether lovely{H4261}. This is my beloved{H1730}, and this is my friend{H7453}, O daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}.
His throte is swete, yee he is alltogether louely. Soch one is my loue (o ye doughters of Ierusalem) soch one is my loue.
His mouth is as sweete thinges, and hee is wholy delectable: this is my welbeloued, and this is my louer, O daughters of Ierusalem.
The wordes of his mouth are sweete: yea he is altogether louely: Such a one is my loue O ye daughters of Hierusalem, such a one is my loue.
His mouth [is] most sweet: yea, he [is] altogether lovely. This [is] my beloved, and this [is] my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness; Yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, Daughters of Jerusalem. Friends
His mouth is sweetness -- and all of him desirable, This `is' my beloved, and this my friend, O daughters of Jerusalem!
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; yes, he is all beautiful. This is my loved one, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness; yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, daughters of Jerusalem. Friends
His mouth is very sweet; he is totally desirable. This is my beloved! This is my companion, O maidens of Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hans ben er som søyler av marmor, stående på gullsokler: hans ansikt er som Libanons, fremragende som sedertre.
8 Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er forskjellen mellom din elskede og en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, at du så insisterer?
10 Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.
11 Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.
12 Hans øyne er som duer ved elvebredden, vasket med melk, og pent plassert.
13 Hans kinn er som et bed av krydder, som søte blomster: hans lepper som liljer, og drypper duftende myrra.
9 Og ganen din er som den beste vinen for min kjære, som smaker søtt og vekker de sovende til å tale.
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
1 spis, venner; drikk, ja, drikk rikelig, min elskede.
2 jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
2 La han kysse meg med kysset fra sin munn; for din kjærlighet er bedre enn vin.
3 På grunn av duften av salven som helles ut, er navnet ditt som en god salve; derfor elsker jomfruene deg.
4 Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
5 Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
6 Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!
16 Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
6 Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
7 Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
8 Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! og duften av salven din enn alle krydder!
11 Lepper dine, min brud, drypper som honning; honning og melk er under tungen din; og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en kilde som er stengt, en brønn som er forseglede.
13 En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.
14 Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
15 Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
9 Min elskede er som en rådyr eller en ung hjort: Se, han står bak vår mur; han ser ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2 Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.
3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
2 Som liljen blant torner, slik er min kjærlighet blant døtrene.
3 Som epletreet blant trærne i lunden, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min gane.
4 Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
5 Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?
15 En kilde i hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16 Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
9 Jeg sammenligner deg, min kjærlighet, med en gruppe hester i faraos vogner.
3 Lepper dine er som et skarlagenrødt bånd, og talen din er vakker: tinningen din er som et granateple i håret ditt.
1 Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
7 Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
4 Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
14 Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
9 Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.