1 Korinterbrev 5:3
For jeg, som ikke er til stede i kroppen, men i ånden er til stede, har allerede dømt denne mannen, som om jeg var til stede.
For jeg, som ikke er til stede i kroppen, men i ånden er til stede, har allerede dømt denne mannen, som om jeg var til stede.
For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men nå til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men til stede i ånden, har allerede dømt angående den som har gjort denne gjerningen, som om jeg var der.
Selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg åndelig tilstede, og jeg har allerede tatt avgjørelsen om den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg virkelig, som fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt, som om jeg var nærværende, angående ham som har gjort denne gjerning.
For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
Selv om jeg ikke er fysisk til stede, men åndelig til stede, har jeg allerede dømt han som har gjort denne gjerningen, som om jeg var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt over den som har begått denne handlingen, akkurat som om jeg var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende med kropp, er til stede i ånden, og jeg har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For though I am absent in body, I am present in spirit, and I have already passed judgment on the one who has committed this act, as if I were present.
Thi jeg, som vel er fraværende med Legemet, men nærværende med Aanden, haver allerede dømt, som om jeg var nærværende, den, som dette haver saaledes bedrevet,
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som ikke er fysisk til stede, men er til stede i ånden, har allerede fattet en dom over ham som har gjort denne gjerningen, som om jeg selv var der.
For I indeed, as absent in body but present in spirit, have already judged him who has done this deed, as though I were present.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede, som om jeg var til stede, dømt den som har gjort dette.
For jeg har allerede, som om jeg var tilstede i ånden selv om jeg er borte i legemet, fellt dom over den som har gjort dette.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men tilstede i ånden, har allerede som om jeg var tilstede dømt ham som har gjort denne handlingen,
For jeg selv, nærværende i ånden selv om ikke i kroppen, har fattet en beslutning om han som har gjort dette.
For I verely as absent in body even so present in sprete have determyned all redy (as though I were present) of him that hath done this dede
For I verely as absent in body, but present in sprete, haue determyned allready as though I were present (cocernynge him that hath done this dede)
For I verely as absent in bodie, but present in spirit, haue determined already as though I were present, that he that hath thus done this thing,
For I veryly, as absent in body, but present in spirite, haue determined alredie, as though I were present, concernyng hym that hath done this deede.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, [concerning] him that hath so done this deed,
For I most assuredly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
for I indeed, as being absent as to the body, and present as to the spirit, have already judged, as being present, him who so wrought this thing:
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I myself, being present in spirit though not in body, have come to a decision about him who has done this thing;
For I most certainly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
For even though I am absent physically, I am present in spirit. And I have already judged the one who did this, just as though I were present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere er samlet sammen med min ånd, og med kraften fra vår Herre Jesus Kristus,
5å overgi en slik en til Satan for ødeleggelse av kjødet, for at ånden kan bli frelst på Herrens dag.
1Generelt er det blitt rapportert blant dere om seksuell umoral, ja en slik type umoral som ikke engang blir nevnt blant hedningene, nemlig at en mann har sin fars kone.
2Og dere er oppblåste av stolthet, i stedet for at dere burde ha sørget, sånn at den som har gjort denne handlingen ble fjernet fra dere.
10For det sies: «Hans brev er tunge og sterke, men hans tilstedeværelse i legemet er svak, og hans tale foraktelig.»
11Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
5For selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg med dere i ånden og ser med glede deres orden og fasthet i troen på Kristus.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.
2Jeg har tidligere sagt det, og jeg sier det igjen som om jeg var til stede andre gangen, selv om jeg nå er fraværende. Jeg skriver til de som tidligere har syndet og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.
3Dere søker bevis på at Kristus taler gjennom meg. Han er ikke svak overfor dere, men mektig blant dere.
12Hva har vel jeg med å dømme de som er utenfor? Dømmer ikke dere de som er innenfor?
13Men de som er utenfor, dømmer Gud. Fjern den onde personen fra blant dere.
10Derfor skriver jeg dette når jeg er borte, slik at jeg, når jeg er til stede, ikke skal bruke strenghet i den myndighet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedrivning.
5Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8Vi er ved godt mot, og vi vil heller være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen det som er gjort ved kroppen, enten godt eller ondt.
3For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; i sannhet bedømmer jeg ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men jeg er ikke rettferdiggjort av dette. Den som dømmer meg, er Herren.
5Så døm derfor ingenting før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe frem i lyset det som skjuler seg i mørket og åpenbare hjertets innerste planer. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forstyrrer dere, vil bære sin dom, hvem han enn måtte være.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
6Om jeg også er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; men i alle ting har vi gjort dette klart for dere i alle henseender.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, til å dø sammen med og leve sammen med.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, som dømmer andre. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du gjør det samme som du dømmer dem for.
2Og vi vet at Guds dom er rettferdig over dem som gjør slike ting.
3Men tror du dette, du menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
4Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
5Til skam for dere sier jeg dette. Finnes det ikke en eneste vis mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
15Jeg taler som til forstandige mennesker; døm selv hva jeg sier.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
9Jeg skrev til dere i brevet å ikke omgås med folk som driver hor.
31For hvis vi ville dømme oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
15Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir han bedømt av ingen.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
5Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme levende og døde.
11For se, denne samme bedrøvelsen etter Guds vilje, hvilken alvor, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, rettferdighet det virket hos dere! I alle ting har dere vist dere å være ren i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
13For enten vi er ute av vårt sinn, er det for Gud; eller vi er i vårt rette sinn, er det for dere.
5Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
6Den straffen som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for denne personen.
1Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner sammen med meg i Den Hellige Ånd,
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14Og hvis noen ikke adlyder vårt ord gjennom dette brevet, merk dere ham og ha ingen omgang med ham, for at han skal skamme seg.
1Jeg formaner deg høytidelig foran Gud og Herren Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved hans komme og hans rike.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra urenhet, umoral og skamløshet som de har gjort.