1 Tessalonikerbrev 3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
Derfor, siden vi ikke lenger kunne utholde det, fant vi det best å bli igjen alene i Athen,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to remain in Athens alone.
Derfor, efterdi vi ikke længere kunde udholde det, fandt vi forgodt at lades alene tilbage i Athenen,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to be left alone at Athens;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
Wherfore sence we coulde no lenger forbeare it pleased vs to remayne at Athens alone
Wherfore sence we coulde no longer forbeare, we thoughte it good to remayne at Athens alone,
Wherefore since we coulde no longer forbeare, wee thought it good to remaine at Athens alone,
Wherfore, sence we coulde no longer forbeare, we thought it good to remaine at Athens alone.
¶ Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
Wherefore no longer forbearing, we thought good to be left in Athens alone,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
At last our desire to have news of you was so strong that, while we ourselves were waiting at Athens,
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
So when we could bear it no longer, we decided to stay on in Athens alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
3så ingen av dere skulle vakle i disse trengselene. For dere vet selv at vi er bestemt for dette.
4For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle gjennomgå trengsler, slik som det også har skjedd, og dere vet det.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om dere fortsatt sto faste i troen, slik at ikke fristeren på noen måte hadde fristet dere og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6Men nå har Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere til oss og fortalt oss gledelige nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
14Straks sendte brødrene Paulus av sted for å dra mot havet, mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen, og etter å ha mottatt et budskap til Silas og Timoteus om at de så snart som mulig skulle komme til ham, dro de av sted.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham, for han så at byen var full av avguder.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
5Disse drog i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og etter fem dager kom vi til dem i Troas, hvor vi ble i syv dager.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
25'Vi har enstemmig bestemt å velge menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus, '
13hadde jeg ingen fred i min ånd fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.
3Som jeg oppfordret deg til å bli værende i Efesos da jeg dro til Makedonia, slik at du kunne befale visse personer å ikke spre annen lære,
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
15Med denne tilliten ønsket jeg først å komme til dere, for at dere kunne få en andre gang Guds nåde.
16Jeg ønsket å reise gjennom dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.
9For hvilken takksigelse kan vi gjengjelde Gud for dere, for all den glede som vi har på grunn av dere foran vår Gud?
10Natt og dag ber vi inderlig om å få se deres ansikt og fullføre det som mangler i deres tro.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
10Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Vi seilte da fra Troas og satte kursen rett mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis,
12og derfra til Filippi, som er den første byen i Makedonia, en koloni. Vi ble værende i denne byen noen dager.
8Så, av kjærlighet til dere, var vi glade for å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9For dere husker, brødre, vårt slit og strev; vi arbeidet natten og dagen for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
19Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, for at jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite om deres tilstand.
20For jeg har ingen som er lik ham, ingen som så oppriktig vil bry seg om det som angår dere.
1¶ Etter disse hendelsene forlot Paulus Athen og kom til Korint.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted under mine lenker for evangeliet.
22Han sendte to av sine hjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, mens han selv ble en tid i provinsen Asia.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.
14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Og så kom vi til Roma.
15Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appius' Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.
28For Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal bli til skamme i denne saken, slik at dere kan være forberedt, slik jeg har sagt.
6Etter å ha tatt farvel gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sitt.
3Uopphørlig minnes vi deres arbeid i troen, deres møysomhet i kjærligheten og utholdenheten i håpet på vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
23Men nå har jeg ikke lenger noen plass å arbeide på i disse områdene, og jeg har i mange år lengtet etter å komme til dere.
13Av den grunn ble vi trøstet. Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
15Etter de dagene gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem.
7Så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
20De ba ham om å bli lenger, men han gikk ikke med på det.
2Han reiste gjennom de områdene og talte mye oppmuntrende til dem, før han kom til Hellas.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, til å dø sammen med og leve sammen med.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
3Vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre hånd, seilte deretter til Syria og gikk i land i Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
5Måtte Herren lede deres hjerter inn i Guds kjærlighet og inn i Kristi tålmodighet.