2 Korinterbrev 4:8
Vi er under press på alle mulige måter, men ikke trengt inn i hjørner; forvirret, men ikke fortvilet;
Vi er under press på alle mulige måter, men ikke trengt inn i hjørner; forvirret, men ikke fortvilet;
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengte fra alle kanter, men ikke nedslått; vi er forvirret, men ikke fortvivlet;
Vi blir presset fra alle kanter, men vi blir ikke bekymret; vi er forvirret, men vi gir ikke opp.
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke fortvilet;
vi er presset fra alle sider, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke uten håp;
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke i fortvilelse;
Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp;
We are afflicted in every way, but not crushed; perplexed, but not in despair;
vi, som trænges paa alle Maader, men ikke forsage; som ere tvivlende, men ikke fortvivlende;
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er hardt presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp.
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er trengt på alle sider, men ikke knust; forvirret, men ikke uten håp;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er rådløse, men ikke desperate;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knuget; vi er i tvil, men ikke fortvilet.
Vi har problemer rundt oss på alle sider, men vi er ikke innesperret; ting er vanskelige for oss, men vi ser en vei ut av dem;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
We are troubled on every side yet are we not with out shyft. We are in povertie: but not vtterly without somwhat.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shift. We are in pouertie, but not vtterly without somwhat.
Wee are afflicted on euery side, yet are we not in distresse: we are in doubt, but yet wee despaire not.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shyft. We are in pouertie, but not vtterly without somewhat.
¶ [We are] troubled on every side, yet not distressed; [we are] perplexed, but not in despair;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
on every side being in tribulation, but not straitened; perplexed, but not in despair;
`we are' pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
Troubles are round us on every side, but we are not shut in; things are hard for us, but we see a way out of them;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
We are experiencing trouble on every side, but are not crushed; we are perplexed, but not driven to despair;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, slik at Jesu liv også skal bli tydelig i vår kropp.
11For vi som lever, overgis alltid til døden for Jesu skyld, slik at Jesu liv også kan bli tydelig i vårt dødelige kjød.
12Så døden virker i oss, men livet i dere.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften kan være fra Gud og ikke fra oss.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
5For liksom Kristi lidelser strømmer rikelig over oss, slik strømmer også vår trøst rikelig ved Kristus.
6Men om vi er i trengsel, er det for deres trøst og frelse; om vi trøstes, er det for deres trøst og frelse, det virker seg ut i utholdenhet i de samme lidelser som vi også lider.
7Og vårt håp for dere er fast, ettersom vi vet at likesom dere deler i lidelsene, slik deler dere også i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
9Vi hadde avsagt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
17For vår letthet i trengsel, som varer et øyeblikk, virker for oss en evig rikdom av herlighet i overveldende mål.
18Siden vi ikke ser på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere; jeg har mye ros overfor dere; jeg er fylt med trøst, jeg overstrømmes med glede i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, hadde vår kropp ingen hvile, men vi ble plaget i alle ting; utvendig kamper, innvendig frykt.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er forstandige i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er ærefulle, men vi er vanæret.
11Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.
12Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir bakvasket, svarer vi vennlig. Vi er blitt som verdens avskum, alles avskrapning, helt til nå.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: med stor tålmodighet, i nød, i trengsler, i vanskeligheter,
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
8For nå lever vi, hvis dere står faste i Herren.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, på samme måte som vi har mottatt miskunn, mister vi ikke motet.
35Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
36Som det står skrevet: 'For din skyld blir vi drept hele dagen, vi blir regnet som slaktesauer.'
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
9som ukjente, men velkjente; som døende, men se, vi lever; som tukted, men ikke drept;
10som bedrøvet, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ingen ting har, men likevel eier alt.
4Slik kan vi selv skryte av dere i Guds menigheter for deres standhaftighet og tro i alle deres forfølgelser og trengsler som dere utholder.
3så ingen av dere skulle vakle i disse trengselene. For dere vet selv at vi er bestemt for dette.
4For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle gjennomgå trengsler, slik som det også har skjedd, og dere vet det.
3Ikke bare det, men vi roser oss også i våre trengsler, for vi vet at trengselen gir tålmodighet.
6Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8Vi er ved godt mot, og vi vil heller være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.
13For enten vi er ute av vårt sinn, er det for Gud; eller vi er i vårt rette sinn, er det for dere.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.
6Derfor fryder dere dere, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
4Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
12Kjære venner, bli ikke overrasket over den brennende prøvelsen som kommer over dere for å prøve dere, som om noe merkelig hendte dere.
28og ikke la dere skremme av motstanderne. Dette er et tydelig tegn på fortapelsen for dem, men på frelse for dere, og det kommer fra Gud.
8Skam deg derfor ikke for vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke for meg, hans fange. Men bli med meg i å lide ondt for evangeliet etter Guds kraft.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
24Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere for deres glede; for i troen står dere fast.
4Vi har slik tillit til Gud gjennom Kristus.
9For dette evangelium lider jeg, selv til å være bundet som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.