Apostlenes gjerninger 23:12
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
Men der det var blevet Dag, sloge nogle af Jøderne sig sammen, og forpligtede sig under Forbandelse og sagde, at de vilde hverken æde, ei heller drikke, inden de havde slaget Paulus ihjel.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under an oath, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Now whan it was daye, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe nether to eate ner drynke, tyll they had kylled Paul.
And when the day was come, certaine of the Iewes made an assemblie, and bounde themselues with a curse, saying, that they woulde neither eate nor drinke, till they had killed Paul.
And when it was day, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe, saying that they woulde neither eate nor drynke, tyl they had kylled Paul.
¶ And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
And day having come, certain of the Jews having made a concourse, did anathematize themselves, saying neither to eat nor to drink till they may kill Paul;
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews came together and put themselves under an oath that they would take no food or drink till they had put Paul to death.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
The Plot to Kill Paul When morning came, the Jews formed a conspiracy and bound themselves with an oath not to eat or drink anything until they had killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var mer enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen.
14De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
20Han svarte: «Jødene er enige om å spørre deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ønsket å undersøke saken nærmere.»
21Men du må ikke la dem overtale deg, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter bare på ditt samtykke.»
33Før daggry ba Paulus alle om å spise. Han sa: «I dag er det fjortende dagen dere har holdt ut i uvisse og avholdenhet uten å spise noe.
23Da det var gått en tid, la jødene planer om å drepe ham.
24Men Saulus fikk vite om planene deres. Dag og natt voktet de portene for å drepe ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
27Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham
2Overprestene og de fremste blant jødene la frem sine anklager mot Paulus og ba Festus om hjelp.
3De ba om en tjeneste mot Paulus: at han skulle hente ham til Jerusalem, idet de planla å drepe ham underveis.
11Han kom til oss, tok Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.»
12Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
31Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Tidlig om morgenen holdt alle øversteprestene og folkets eldste råd mot Jesus og besluttet å få ham henrettet.
42Soldatene planla å drepe fangene, så ingen av dem skulle svømme bort og flykte.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
7Da Paulus kom frem, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte mange tunge anklager som de ikke kunne bevise.
18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
4og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
12Så grep soldatene sammen med kommandanten og jødenes tjenere Jesus og bandt ham.
12¶ Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham for domstolen,
23Så kalte han til seg to av hundrelederne og sa: «Gjør to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydkastere, ved tredje time av natten.»
45Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa de ordene Paulus talte, og de hånte ham.
23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
3Da han så at det var til glede for jødene, fortsatte han med å arrestere også Peter. (Det var da dagene med usyret brød.)
11Etter at han hadde steget opp igjen, brøt brødet, og spiste. Han talte lenge med dem, helt til morgengry, og så drog han av sted.
7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, siden han skulle dra neste dag. Han fortsatte talen til midnatt.
9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
9Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.
30Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
53Fra den dagen la de planer om å drepe ham.