Apostlenes gjerninger 23:17
Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»
Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»
Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Deretter kalte Paulus en av centurionene til seg og sa: «Før denne unge mannen til overhovedskapteinen, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
Then Paul called one of the centurions and said, 'Take this young man to the commander, for he has something to report to him.'
Men Paulus kaldte en af Høvedsmændene over Hundrede til sig og sagde: Før dette unge Menneske hen til den øverste Høvedsmand; thi han haver Noget at forkynde ham.
Then Paul called one of the centurions unto him, and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
Then Paul called one of the centurions to him and said, Take this young man to the chief captain, for he has something to tell him.
Then Paul called one of the centurions unto him, and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Paulus ba en av offiserene føre den unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
And Paul called one of ye vnder captaynes vnto him and sayde: bringe this younge man vnto ye hye captayne: for he hath a certayne thinge to shewe him.
So Paul called vnto him one of ye vnder captaynes, and sayde: Brynge this yonge man to the vpper captayne, for he hath somewhat to saye to him.
And Paul called one of the Centurions vnto him, and said, Take this yong man hence vnto the chiefe captaine: for he hath a certaine thing to shewe him.
And Paul called one of the vnder captaynes vnto hym, and sayde: Bryng this young man vnto the hye captayne, for he hath a certayne thyng to shewe hym.
Then Paul called one of the centurions unto [him], and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
and Paul having called near one of the centurions, said, `This young man lead unto the chief captain, for he hath something to tell him.'
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul sent for a captain and said, Take this young man to your chief, for he has news for him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
Paul called one of the centurions and said,“Take this young man to the commanding officer, for he has something to report to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene er enige om å spørre deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ønsket å undersøke saken nærmere.»
21Men du må ikke la dem overtale deg, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter bare på ditt samtykke.»
22Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
23Så kalte han til seg to av hundrelederne og sa: «Gjør to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydkastere, ved tredje time av natten.»
24Også skaff ridedyr, så de kan sette Paulus på hesteryggen og bringe ham trygt til guvernør Feliks.»
25Han skrev et brev med følgende innhold:
26«Klaudius Lysias hilser den æreverdige guvernør Feliks.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
16Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Og da de strakte ham ut for å piske ham, sa Paulus til offiseren som sto der: ‘Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?’
26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
27Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’
23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
37Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
31Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
1Da det ble besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige vaktstyrken.
33Da rytterne kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte Paulus for ham.
14Mens de oppholdt seg der flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle dette spørsmålet, så jeg spurte om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
7Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
8Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
24Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'
2Overprestene og de fremste blant jødene la frem sine anklager mot Paulus og ba Festus om hjelp.
26Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.
11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
23Neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt og gått inn i audienssalen sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres frem.
11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
7Han var hos stattholderen Sergius Paulus, en klok mann. Denne tilkalte Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham,