Apostlenes gjerninger 27:1
Da det ble besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige vaktstyrken.
Da det ble besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige vaktstyrken.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.
When it was decided that we should sail to Italy, Paul and some other prisoners were handed over to a centurion named Julius, of the Imperial Regiment.
Men der det var besluttet, at vi skulde seile derfra til Italien, overantvordede de baade Paulus og nogle andre Fanger til en Høvedsmand over Hundrede, ved Navn Julius, (der stod) ved Keiserens Rode.
And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto one named Julius, a centurion of Augustus' band.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
And when it was determined that we should sail to Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to one named Julius, a centurion of Augustus' band.
And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto one named Julius, a centurion of Augustus' band.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
When it was cocluded that we shuld sayle into Italy they delivered Paul and certayne other presoners vnto one named Iulius an vnder captayne of Cesars soudiars.
Whan it was concluded that we shulde sayle in to Italy, they delyuered Paul and certayne other presoners to the vndercaptayne named Iulius, of the Emperours soudyers.
Now when it was concluded, that we should sayle into Italie, they deliuered both Paul, and certaine other prisoners vnto a Centurion named Iulius, of the band of Augustus.
And when it was cocluded, that we shoulde sayle into Italie, they delyuered both Paul, & certayne other prysoners, vnto one named Iulius, an vnder captayne of Augustus bande.
¶ And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto [one] named Julius, a centurion of Augustus' band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when our sailing to Italy was determined, they were delivering up both Paul and certain others, prisoners, to a centurion, by name Julius, of the band of Sebastus,
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when the decision had been made that we were to go by sea to Italy, they gave Paul and certain other prisoners into the care of a captain named Julius, of the Augustan band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
Paul and Company Sail for Rome When it was decided we would sail to Italy, they handed over Paul and some other prisoners to a centurion of the Augustan Cohort named Julius.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
7Vi seilte langsomt mange dager og med vanskelighet nådde vi Cnidus. På grunn av motvind fortsatte vi å seile i le for Kreta, ved Salmone.
16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Dagen etter la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og tillot ham å gå til sine venner for å få den hjelp han trengte.
4Vi seilte videre derfra og seilte i le for Kypros, fordi vindene var imot oss.
21Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
42Soldatene planla å drepe fangene, så ingen av dem skulle svømme bort og flykte.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i vannet og komme seg i land,
24Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'
23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
23Så kalte han til seg to av hundrelederne og sa: «Gjør to hundre soldater klare til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydkastere, ved tredje time av natten.»
24Også skaff ridedyr, så de kan sette Paulus på hesteryggen og bringe ham trygt til guvernør Feliks.»
11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Og da de strakte ham ut for å piske ham, sa Paulus til offiseren som sto der: ‘Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?’
26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
31Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
30Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
17Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»
18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Og så kom vi til Roma.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
14Mens de oppholdt seg der flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.
29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
12¶ Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham for domstolen,
25Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Men vi må bli kastet på et eller annet land.
27Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
7Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
33Da rytterne kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte Paulus for ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
11Etter tre måneder seilte vi bort i et skip fra Alexandria som hadde ligget på øya om vinteren, og som hadde tvillinggudene som tegn.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk om bord og seilte av sted.
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
40De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle hente Paulus, for slik hadde han bestemt seg, da han selv ville gå til fots.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv ville dra dit snart.