Apostlenes gjerninger 26:32
Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."
Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa said to Festus, 'This man could have been set free if he had not appealed to Caesar.'
Men Agrippa sagde til Festus: Dette Menneske kunde været løsladt, dersom han ikke havde indskudt sin Sag til Keiseren.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Then Agrippa said to Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed to Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght have bene lowsed yf he had not appealed vnto Cesar.
But Agrippa sayde vnto Festus: This man mighte haue bene lowsed, yf he had not appealed vnto the Emperoure.
Then sayd Agrippa vnto Festus, This man might haue bene loosed, if hee had not appealed vnto Cesar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght haue ben let loose, yf he had not appealed vnto Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
and Agrippa said to Festus, `This man might have been released if he had not appealed to Caesar.'
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said to Festus, This man might have been made free, if he had not put his cause before Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
Agrippa said to Festus,“This man could have been released if he had not appealed to Caesar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.
11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."
13Noen dager senere ankom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de oppholdt seg der flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
26Kongen kjenner til disse saker, og derfor snakker jeg frimodig til ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er ukjent for ham, for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.'
28Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
29Paulus svarte: 'Jeg ber til Gud at både på kort tid og på lang tid, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.'
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle dette spørsmålet, så jeg spurte om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.
23Neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt og gått inn i audienssalen sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres frem.
24Festus sa: "Kong Agrippa, og dere alle som er til stede med oss: Her ser dere mannen som hele mengden av jøder har klaget til meg over, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.
27For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham."
1Kongen Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt forsvar.' Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
2‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,
3særlig fordi du er så godt kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men ikke for å anklage mitt eget folk.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv ville dra dit snart.
5Han sa: "La så de blant dere som er i stand, dra ned med meg og anklage denne mannen hvis han har gjort noe galt."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
28Høvedsmannen svarte: ‘Jeg fikk dette borgerretten for en stor sum penger.’ Paulus sa: ‘Men jeg er født borger.’
29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
26Samtidig håpet han også at Paulus skulle gi ham penger, derfor sendte han oftere bud på ham og samtalte med ham.
27Etter to år fikk Feliks en etterfølger, Porcius Festus, og Feliks ville gjøre jødene en tjeneste og lot Paulus være fengslet.
23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: 'Hvis du løslater ham, er du ikke keiserens venn! Den som gjør seg selv til konge, motsetter seg keiseren.'
4For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.
35sa han: «Jeg vil høre saken din når dine anklagere også kommer.» Så befalte han at han skulle voktes i Herodes' pretorium.