Apostlenes gjerninger 27:13
Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.
Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.
Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.
Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.
When a gentle south wind began to blow, they thought they had obtained what they wanted, so they weighed anchor and sailed along the shore of Crete.
Men der Søndenvind blæste op, og de meente, at de havde naaet deres Hensigt, lettede de Anker og holdt nær under Creta.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
And when the south wind blew softly, they assumed they had obtained their purpose, setting sail, they sailed close by Crete.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.
Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
When the south wynde blewe they supposynge to obtayne their purpose lowsed vnto Asson and sayled paste all Candy.
Whan the South wynde blewe, they supposinge to haue had their purpose, lowsed vnto Asson, and sayled past all Candy.
And when the Southerne winde blew softly, they supposing to atteine their purpose, loosed neerer, and sailed by Candie.
And when the south wynde blewe softly, they supposyng to obtayne their purpose, loosed vnto Asson, and sayled past Candie.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained [their] purpose, loosing [thence], they sailed close by Crete.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
and a south wind blowing softly, having thought they had obtained `their' purpose, having lifted anchor, they sailed close by Crete,
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind came softly, being of the opinion that their purpose might be effected, they let the ship go and went sailing down the side of Crete, very near to the land.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
When a gentle south wind sprang up, they thought they could carry out their purpose, so they weighed anchor and sailed close along the coast of Crete.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men ikke lenge etter slo en kraftig storm ned på dem, med navnet Euraklydon.
15Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.
16Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
17Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive.
18Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg i mange dager, og stormen herjet voldsomt. Til slutt mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.
4Vi seilte videre derfra og seilte i le for Kypros, fordi vindene var imot oss.
5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
7Vi seilte langsomt mange dager og med vanskelighet nådde vi Cnidus. På grunn av motvind fortsatte vi å seile i le for Kreta, ved Salmone.
8Med stor vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter God Havn, nær byen Laséia.
9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
10og sa: «Menn, jeg forstår at denne reisen vil bringe skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»
11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand hvor de håpet å kunne sette skipet på grunn, hvis det var mulig.
40De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
26Men vi må bli kastet på et eller annet land.
27Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner.
29I frykt for at vi skulle drive mot steile klipper, kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
11Etter tre måneder seilte vi bort i et skip fra Alexandria som hadde ligget på øya om vinteren, og som hadde tvillinggudene som tegn.
12Vi la til i Syrakus, hvor vi ble i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. En dag senere blåste det en sønnavind, og den andre dagen var vi i Puteoli.
1Da det var bestemt at vi skulle seile bort fra dem, satte vi seil og kom rett til Kos. Neste dag dro vi til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk om bord og seilte av sted.
3Vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre hånd, seilte deretter til Syria og gikk i land i Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.
24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
1Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.
37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i vannet og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.
15Vi seilte derfra og kom dagen etter rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og vi ble værende ved Trogyllium; dagen etter kom vi til Milet.
23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
6Etter å ha tatt farvel gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sitt.
32Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.