Apostlenes gjerninger 28:19

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Men da jødene satte seg imot, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men ikke for å anklage mitt eget folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 26:32 : 32 Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
  • Apg 25:21 : 21 Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
  • Apg 25:25 : 25 Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
  • Rom 12:19-21 : 19 Ta ikke hevn, kjære venner, men gi rom for Guds vrede; for det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. 20 Så hvis din fiende er sulten, så gi ham mat; hvis han er tørst, så gi ham drikke. For ved å gjøre dette vil du samle glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
  • 1 Pet 2:22-23 : 22 Han gjorde ikke synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn. 23 Når han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot saken til Ham som dømmer rettferdig.
  • Apg 25:10-12 : 10 Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet. 11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren." 12 Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.

  • 81%

    20Derfor har jeg bedt om å få treffe dere og tale med dere. Det er for Israels håp at jeg bærer disse lenkene.»

    21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.

    22Men vi vil gjerne høre deg selv si hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten overalt blir motarbeidet.»

  • 80%

    7Da Paulus kom frem, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte mange tunge anklager som de ikke kunne bevise.

    8Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"

    10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.

    11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."

    12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."

  • 80%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.

    28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.

    29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.

    30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»

  • 78%

    15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.

    17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.

    18Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.

  • 76%

    19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.

    20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.

    21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»

  • 76%

    24Festus sa: "Kong Agrippa, og dere alle som er til stede med oss: Her ser dere mannen som hele mengden av jøder har klaget til meg over, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

    25Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.

    26Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.

    27For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham."

  • 74%

    31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'

    32Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'

  • 73%

    13Og de kan heller ikke bevise de anklagene de nå fremsetter mot meg.

    14Men jeg bekjenner dette til deg, at jeg etter den veien de kaller en sekt, tjener mine fedres Gud, troende på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 73%

    2‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,

    3særlig fordi du er så godt kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

    4Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.

  • 21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.

  • 73%

    20Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle dette spørsmålet, så jeg spurte om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.

    21Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.

  • 72%

    6Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.

    7For dette håpet lengter vårt tolvstammefolk etter å nå frem til, mens de tjener Gud dag og natt. Det er for dette håpet jeg blir anklaget av jødene, konge Agrippa.

  • 30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.

  • 5Han sa: "La så de blant dere som er i stand, dra ned med meg og anklage denne mannen hvis han har gjort noe galt."

  • 40For vi risikerer å bli anklaget for opptøyer på grunn av i dag, siden det ikke er noen grunn vi kan gi som forklaring for denne sammenstimlingen.' Og med disse ordene skilte han folkemengden.

  • 39Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»

  • 71%

    8Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»

    9Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.

    10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.

  • 14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noen skyld hos denne mannen i det dere anklager ham for.

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 9Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.