Apostlenes gjerninger 28:5
Men Paulus ristet dyret av seg inn i ilden, og han ble ikke skadet.
Men Paulus ristet dyret av seg inn i ilden, og han ble ikke skadet.
Men han ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade.
Men han ristet dyret av seg i ilden og tok ikke skade.
Men han ristet slangen av i ilden og tok ikke skade.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden og fikk ingen skade.
Men han ristet slangen av hånden og led ingen skade.
Men han ristet av seg dyret i ilden og følte ingen skade.
Men han ristet dyret av seg inn i bålet og kjente ingen skade.
Men Paulo rystet dyret av og kastet det i bålet; og han led ingen skade.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og han tok ingen skade.
Men han ristet slangen av seg inn i ilden og led ingen skade.
Men han ristet av seg dyret, kastet det i bålet, og han merket ingen skade.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade av det.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade av det.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden og led ingen skade.
But Paul shook the snake off into the fire and suffered no harm.
Der han nu rystede Dyret af i Ilden, følte han intet Ondt.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden, og kjente ingen skade.
And he shook off the creature into the fire and suffered no harm.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden uten å ta skade.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden og ble ikke skadet.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i bålet uten å ta skade.
But he shouke of the vermen into the fyre and felt no harme.
But he shoke of ye beest in to the fyre, and and felt no harme.
But he shooke off the worme into the fire, and felt no harme.
And he shoke of the Uiper into the fyre, and felt no harme.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
However he shook off the creature into the fire, and wasn't harmed.
he then, indeed, having shaken off the beast into the fire, suffered no evil,
Howbeit he shook off the creature into the fire, and took no harm.
Howbeit he shook off the creature into the fire, and took no harm.
But shaking off the beast into the fire, he got no damage.
However he shook off the creature into the fire, and wasn't harmed.
However, Paul shook the creature off into the fire and suffered no harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.
2De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet som hadde kommet og på grunn av kulden.
3Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på bålet, kom en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må være en morder; selv om han er reddet fra sjøen, lar rettferdighetens gudinne ham ikke leve.»
6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
7I området rundt der lå det gårder som tilhørte Publius, den fremste mannen på øya; han tok oss inn og var vert for oss vennlig i tre dager.
8Publius' far lå til sengs, syk med feber og dysenteri; Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham, og han ble helbredet.
9Etter dette kom også andre syke på øya til Paulus og ble helbredet.
51Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
17Men Herren stod med meg og styrket meg, slik at budskapet kunne bli fullt ut forkynt gjennom meg og alle folkeslag kunne høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
18de skal ta opp slanger, og dersom de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; de skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk slik makt over dem at de måtte flykte nakne og såret ut av det huset.
4Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i vannet og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
23Da de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
5Og hvis noen vil skade dem, går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender. Hvis noen vil skade dem, må han på samme måte bli drept.
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.
26Men vi må bli kastet på et eller annet land.
6Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
13Og hvem er det som vil skade dere hvis dere er nidkjær etter det gode?
35Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
28Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'
29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
5De fikk ikke lov til å drepe dem, men bare å pine dem i fem måneder. Deres pine var som pinen en skorpion gir når den stikker et menneske.
19Se, jeg har gitt dere myndighet til å tråkke på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt. Ingenting skal skade dere.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
11Gud gjorde store underverk ved Paulus' hender,
19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
41Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
34slokket ilds kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke fra svakhet, ble dyktige i kamp, drev bort fiendtlige hærer.
21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.
22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.
28og ikke la dere skremme av motstanderne. Dette er et tydelig tegn på fortapelsen for dem, men på frelse for dere, og det kommer fra Gud.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
11forfølgelser og lidelser, slik som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg enn har gjennomgått, har Herren fridd meg ut av dem alle.