Hebreerbrevet 3:18
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
and to whom did He swear that they shall not enter into His rest, except to those who did not believe? --
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom did he make an oath that they might not come into his rest? was it not to those who went against his orders?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier, «I dag, hvis dere hører hans røst,
8forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden, på prøvelsens dag i ørkenen,
9hvor deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og likevel så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harme på den generasjonen og sa: 'De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
11Så sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'»
12Se til, brødre, at det ikke finnes et ondt og vantro hjerte hos noen av dere, så dere faller fra den levende Gud.
15Som det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden.»
16For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt, ledet av Moses?
17Hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere ser ut til å ha kommet til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
2For også vi har mottatt det gode budskapet, akkurat som de. Men ordet som de hørte, var til ingen nytte for dem, fordi det ikke ble forent med tro for de som hørte det.
3For vi som har kommet til tro, går inn til hvilen, slik han har sagt: "Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile," selv om hans verk var fullført fra verdens grunnleggelse.
4For et sted har han talt om den sjuende dagen på denne måten: "Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger."
5Og igjen i dette stedet: "De skal ikke komme inn til min hvile."
6Derfor står det fremdeles åpent for noen å komme inn i den, og de som først mottok det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
7Igjen fastsetter han en dag - "I dag," når han etter så lang tid sier gjennom David, som det allerede er sagt: "I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter."
8For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville Gud ikke ha talt om en annen dag senere.
9Så det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som er kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller på grunn av det samme eksempel på ulydighet.
38(Verden var ikke verdig dem;) de vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, fordi de fikk en god attest ved troen, mottok ikke løftet;
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
5Jeg ønsker å minne dere, selv om dere en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst en folk ut av landet Egypt, senere ødela de som ikke trodde.