Lukas 8:48
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Then He said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."
Men han sagde til hende: Vær frimodig, Datter! din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to her, Daughter, be of good comfort: your faith has made you whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
And he sayde vnto hyr: Doughter be of good comforte Thy faith hath made the hoale goo in peace.
And he sayde vnto her: Doughter, be of good comforte, thy faith hath made the whole, go thy waye in peace.
And he said vnto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath saued thee: go in peace.)
And he sayde vnto her: Daughter, be of good comfort, thy fayth hath saued thee, go in peace.)
And he said unto her, ‹Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.›
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
and he said to her, `Take courage, daughter, thy faith hath saved thee, be going on to peace.'
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said to her, Daughter, your faith has made you well; go in peace.
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
Then he said to her,“Daughter, your faith has made you well. Go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men Jesus så seg omkring for å se hvem som hadde gjort det.
33Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
36Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte etter ham sammen med disiplene sine.
20Da kom en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og hun nærmet seg bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro. Det skal skje som du vil. Og datteren ble frisk i samme øyeblikk.
50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
46Men Jesus sa: "Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg."
47Kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg. Skjelvende kom hun fram og falt ned for ham. I nærvær av alle menneskene fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
19Og han sa til ham: «Reis deg og gå; din tro har frelst deg.»
29Da sa han til henne: «For dette ordet, gå hjem; demonen har forlatt din datter.»
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var ute.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
26Hun hadde lidd mye under mange leger og brukt alt hun eide uten at det hjalp, men tvert imot hadde det blitt verre.
27Da hun hørte om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved hans kappe.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»
29Straks tørket hennes kildes blødninger opp, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet fra sin plage.
30Jesus merket straks at en kraft hadde gått ut fra ham, vendte seg om i folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»
41Da kom en mann ved navn Jairus, som var leder i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år uten å finne helbredelse hos noen, nærmet seg ham bakfra.
44Hun rørte ved kanten av hans kappe, og straks stanset blødningene.
42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
52Jesus sa til ham: «Gå hjem, din tro har frelst deg.» Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.
50Jesus sa til ham: «Gå, din sønn lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham og gikk.
13Jesus sa til høvedsmannen: Gå, la det skje som du har trodd. Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din sykdom!
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne som hadde en datter med en uren ånd, fikk høre om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
48Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»