Markus 5:35
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
Mens han enda talte, kom folk fra synagogelederens hus og sa: "Din datter er død; hvorfor plager du mesteren videre?"
Mens han ennå talte, kom det fra synagogeherreens hus noen som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du Mesteren mer?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?
Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han enda talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Hvorfor bry noen mesteren lengre?'
While He was still speaking, some people came from the house of the synagogue leader and said, 'Your daughter is dead. Why bother the Teacher anymore?'
Der han endnu talede, kom Nogle fra Synagoge-Forstanderens (Huus) og sagde: Din Datter er død, hvi umager du Mesteren længere?
While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?
While he was still speaking, there came from the ruler of the synagogue's house some who said, Your daughter is dead: why trouble the Master any further?
While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død; hvorfor bryr du Mesteren lenger?'
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
Whyll he yet spake ther came fro the ruler of ye synagoges housse certayne which sayde: thy doughter is deed: why diseasest thou ye master eny further?
Whyle he yet spake, there came certayne from the ruler of the synagoges house, and sayde: Thy doughter is deed, why troublest thou the master eny more?
While hee yet spake, there came from the same ruler of the Synagogues house certaine which said, Thy daughter is dead: why diseasest thou the Master any further?
Whyle he yet spake, there came from the ruler of the synagogues house, certayne, which sayde: thy daughter is dead, why diseasest thou the maister any further?
¶ While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's [house certain] which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
While he was still speaking, they came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
As he is yet speaking, there come from the chief of the synagogue's `house, certain', saying -- `Thy daughter did die, why still dost thou harass the Teacher?'
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's `house' saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's [house] saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
And while he was still talking, they came from the ruler of the Synagogue's house, saying, Your daughter is dead: why are you still troubling the Master?
While he was still speaking, people came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
While he was still speaking, people came from the synagogue leader’s house saying,“Your daughter has died. Why trouble the teacher any longer?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg. Skjelvende kom hun fram og falt ned for ham. I nærvær av alle menneskene fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre var lamslått, men han forbød dem å fortelle noen hva som hadde hendt.
36Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte etter ham sammen med disiplene sine.
33Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
40De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
43Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
22En av synagogeforstanderne ved navn Jairus kom. Da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
25Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
26Hun hadde lidd mye under mange leger og brukt alt hun eide uten at det hjalp, men tvert imot hadde det blitt verre.
27Da hun hørte om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved hans kappe.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»
29Straks tørket hennes kildes blødninger opp, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet fra sin plage.
41Da kom en mann ved navn Jairus, som var leder i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år uten å finne helbredelse hos noen, nærmet seg ham bakfra.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden,
24sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro. Det skal skje som du vil. Og datteren ble frisk i samme øyeblikk.
22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
23Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
29Da sa han til henne: «For dette ordet, gå hjem; demonen har forlatt din datter.»
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var ute.
31Igjen drog han bort fra Tyrus og kom via Sidon til Galileasjøen, gjennom midten av Dekapolis.
49Den kongelige embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
50Jesus sa til ham: «Gå, din sønn lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham og gikk.
51Mens han var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: «Din sønn lever.»
25For en kvinne som hadde en datter med en uren ånd, fikk høre om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
6og sa: Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og lider forferdelig.
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.