Matteus 13:6

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 13:21 : 21 men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
  • Jak 1:11-12 : 11 For solen stiger opp med sin brennhete hete, og gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike visne midt i sine sysler. 12 Salig er den mann som holder ut i prøvelser. Når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
  • Åp 7:16 : 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke falle på dem, ei heller noen brennende hete.
  • Matt 7:26-27 : 26 Men hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han er å ligne med en uforstandig mann som bygde sitt hus på sand. 27 Regnet øste ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot dette huset; og det falt, og dets fall var stort.
  • Luk 8:13 : 13 De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
  • Ef 3:17 : 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, og dere må bli rotfestet og grunnfestet i kjærlighet,
  • Kol 1:23 : 23 hvis dere blir stående i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere flytte bort fra håpet i evangeliet som dere har hørt, som er forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, har blitt en tjener for.
  • Kol 2:7 : 7 Rottfestet og oppbygget i ham og styrket i troen, slik dere ble undervist, overstrømmende av takknemlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så:

    4Og det skjedde, mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.

    5Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.

    6Men da solen kom opp, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.

    7Andre frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem, så de ikke ga grøde.

    8Men noen frø falt i god jord og ga grøde; de vokste opp og økte. Noen bar tretti, noen seksti, og noen hundre ganger det som ble sådd.

  • 88%

    7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

    8Men noe falt i god jord og ga avling: noe hundre foll, noe seksti, noe tretti.

  • 87%

    3Han talte til dem mye i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og mens han sådde, falt noe langs veien, og fuglene kom og spiste det opp.

    5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det spirte raskt opp fordi jorden var grunn.

  • Luk 8:5-7
    3 vers
    85%

    5"En såmann gikk ut for å så sitt frø. Mens han sådde, falt noe av frøet på veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.

    6Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.

    7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.

  • 83%

    14Såmannen sår ordet.

    15De ved veien er de hvor ordet blir sådd; når de hører, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.

    16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn; de hører ordet og tar imot det med glede straks,

    17men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.

    18Andre er de som blir sådd blant torner; de hører ordet,

    19men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lysten på alt annet kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

    20Og de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt; noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger.

  • 80%

    11Dette er betydningen av lignelsen: Frøet er Guds ord.

    12De ved veikanten er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter så de ikke skal tro og bli frelst.

    13De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

    14Det som falt blant torner er de som har hørt, men som kveles av bekymringer, rikdommens bedrag og livets nytelser, så det ikke bærer fullmoden frukt.

    15Men det i god jord er de som hører ordet i et ærlig og godt hjerte, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.

  • 80%

    18Hør da lignelsen om såmannen.

    19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den Onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd ved veien.

    20Den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

    21men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

    22Den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

    23Men den som ble sådd i god jord, det er den som hører og forstår ordet. Han bærer frukt og gir avling: en hundre foll, en seksti, og en tretti.»

    24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i sin åker.

    25Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.

    26Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

    27Tjenerne gikk da til husets herre og sa: 'Herre, sådde du ikke godt korn i din åker? Hvor kommer da ugresset fra?'

  • 20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet hadde visnet fra roten.

  • 8Men den som bærer torner og tistler, er ubrukelig og nær ved å bli forbannet. Dens ende er å bli brent.

  • 11For solen stiger opp med sin brennhete hete, og gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike visne midt i sine sysler.

  • 13Han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med rot.

  • 6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.

  • 32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagens planter, og får store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

  • 31Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin åker.

  • 13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, heller ikke forstår de.

  • 38Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

  • 29Han sa: 'Nei, for da vil dere, mens dere samler ugresset, også røske opp hveten sammen med det.