Matteus 26:42
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far! Hvis det ikke er mulig at denne kalken går forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.
Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."
På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Hvis det ikke er mulig for dette begeret å gå meg forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
A second time He went away and prayed, "My Father, if this cup cannot pass unless I drink it, may Your will be done."
Han gik atter anden Gang hen, bad og sagde: Min Fader! er det ikke muligt, at denne Kalk kan gaae fra mig, uden at jeg skal drikke den, da skee din Villie!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, your will be done.
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
Igjen, andre gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
He went awaye once moare and prayed sayinge: O my father yf this cuppe can not passe away from me but yt I drinke of it thy wyll be fulfylled.
Agayne, he wete forth the seconde tyme and prayed, sayenge: O my father, yf this cuppe can not passe awaye fro me (excepte I drynke of it) thy will be fulfilled.
Againe he went away the second time, and praied, saying, O my Father, if this cuppe can not passe away from mee, but that I must drinke it, thy will be done.
He went away once againe, & prayed, saying: O my father, if this cuppe may not passe away fro me, except I drinke it, thy wyll be fulfylled.
He went away again the second time, and prayed, saying, ‹O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.›
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
Again, a second time, having gone away, he prayed, saying, `My Father, if this cup cannot pass away from me except I drink it, Thy will be done;'
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again, a second time he went away, and said in prayer, O my Father, if this may not go from me without my taking it, let your pleasure be done.
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
He went away a second time and prayed,“My Father, if this cup cannot be taken away unless I drink it, your will must be done.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.
38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
31Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og grepet av angst.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
27Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
11Jesus sa da til Peter: "Stikk sverdet i sliren; skal jeg ikke drikke det begeret Far har gitt meg?"
53Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»
29Jeg sier dere: Jeg skal fra nå av ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»
30Så sang de lovsangen og gikk ut til Oljeberget.
12På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et folketomt sted, og der ba han.
2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
26Etter salmen gikk de ut til Oljeberget.
7I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.
27Deretter tok han en kopp, og etter å ha takket, ga han den til dem og sa: «Drikk av den, alle sammen,
22For Menneskesønnen går bort, etter det som er bestemt, men ve den mannen som forråder ham!
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg som Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
21Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
39De svarte: «Det kan vi.» Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg døpes med, skal dere døpes med.
23Når han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han der alene.
26Ja, Far, for slik var din gode vilje.
22Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.