Johannes' åpenbaring 18:17
Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte
For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
For i en time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipruter, og hele flokken på skipene, og sjøfolk, og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte,
For på en eneste time er så mye rikdom blitt ødelagt. Og hver skipsfører, og alle som seiler med skip, og sjøfolk, og alle som arbeider på havet, står langt borte.
For i løpet av en time er så stor rikdom blitt borte. Og hver skipsfører, og hele mannskapet på skipene, og sjømenn, og alle som driver handel på havet, stod langt borte,
Alle styrmenn, alle som seiler på havet, sjømenn og alle som livnærer seg på havet, sto langt borte
For på én time er så stor rikdom ødelagt. Og hver skipskaptein, alle som seiler noe sted, sjøfolkene og så mange som arbeider på havet, sto langt borte,
På én time er all denne rikdommen blitt ødelagt.' Alle skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod langt borte
For på én time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipsfører, alle skipsfolk, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod på avstand,
For på én time er slike store rikdommer blitt til intet. Hver skipskaptein, alle ombord i skip, sjømenn og alle som driver med handel på havet, stod på avstand,
For på én time er så stor rikdom lagt øde.» Og alle som styrer skip, alle sjøfolk og sjøfarende og alle som handler på havet, stod langt borte,
For på én time er så stor rikdom lagt øde.» Og alle som styrer skip, alle sjøfolk og sjøfarende og alle som handler på havet, stod langt borte,
For på én time ble så stor en rikdom ødelagt.' Hver skipskaptein og hver sjømenn, og alle som arbeider på havet, sto på avstand.
For in one hour such great wealth has been destroyed!' Every ship captain, all who travel by ship, sailors, and those who earn their living from the sea stood far off,
Og alle Styrmænd og den hele Hob paa Skibene og Søfolkene og Saamange, som befare Havet, stode langt borte
For in one hour so gat riches is come to nought. And every shipmaster, and all the company in ships, and sailors, and as many as trade by sea, stood afar off,
For på én time er så store rikdommer gått til grunne. Hver skipskaptein, alle som seiler, sjømennene og alle som livnærer seg ved havet, stod langt unna,
For in one hour such great riches came to nothing. And every captain, and all who travel by ship, and sailors, and as many as trade by sea, stood far off,
For in one hour so great riches is come to nought. And every shipmaster, and all the company in ships, and sailors, and as many as trade by sea, stood afar off,
For på en time er slik stor rikdom blitt ødelagt.' Alle skipshøvdinger, alle som seiler på havet, sjømenn og de som lever av havet, stod langt unna,
Alle som driver med sjøfart, skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på sjøen, stod langt unna.
For i én time er så stor rikdom ødelagt.» Og hver skipskaptein, hver som ferdes på havet, sjømennene, og alle som lever av havet, stod langt borte.
På én time er en så stor rikdom ødelagt. Alle skipsførerne, alle som seiler på havet, sjømennene og alle som lever av sjøfart, sto langt borte,
for at one houre so great ryches ys come to nought And every shippe governer and all they that occupied shippes and shippmen which worke in the see stode a farre of
for at one houre so greate ryches is come to naught. And euery shippe gouerner, and all they that occupie shippes, and shippmen which worke in the see, stode a farre of,
For in one houre so great riches are come to desolation; euery shipmaster, and all the people that occupie shippes, and shipmen, and whosoeuer traffike on the sea, shall stand a farre off,
For at one houre so great ryches is come to naught. And euery shippe gouernour, & all they that occupie shippes, and shippemen which worke in the sea, stoode a farre of,
For in one hour so great riches is come to nought. And every shipmaster, and all the company in ships, and sailors, and as many as trade by sea, stood afar off,
For in an hour such great riches are made desolate.' Every shipmaster, and everyone who sails anywhere, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood far away,
`And every shipmaster, and all the company upon the ships, and sailors, and as many as work the sea, far off stood,
for in an hour so great riches is made desolate. And every shipmaster, and every one that saileth any wither, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood afar off,
for in an hour so great riches is made desolate. And every shipmaster, and every one that saileth any whither, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood afar off,
For in one hour such great wealth has come to nothing. And every shipmaster, and all who are sailing on the sea, and sailors and all who get their living by the sea, were watching from far away,
For in an hour such great riches are made desolate.' Every shipmaster, and everyone who sails anywhere, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood far away,
because in a single hour such great wealth has been destroyed!” And every ship’s captain, and all who sail along the coast– seamen, and all who make their living from the sea, stood a long way off
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18og ropte da de så røyken av hennes brann: «Hva kan sammenlignes med denne store byen?»
19De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
20Gled dere over henne, himmel, og dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømte henne for deres skyld.»
21En mektig engel tok en stein, som en stor kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med vold, og aldri mer finnes.»
22Lyden av harpespillere, musikere, fløytespillere og basunblåsere skal aldri mer høres i deg; ingen kunstner av noe slag skal noen gang finnes i deg; og lyden av kvernsteinen skal aldri mer høres i deg.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg; og brudgommens og brudens stemmer skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
7Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For den Herren Gud som dømmer henne, er mektig.
9Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
11Jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, fordi ingen lenger kjøper deres last:
12last av gull, sølv, edle steiner og perler, fint lin, purpur, silke og skarlagen, alle slags velluktende tresorter, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av kostbart tre, bronse, jern og marmor,
13kanel, krydder, røkelse, myrra og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og sauer, hester og vogner, kropper og menneskesjeler.
14Den frukt som din sjel lengtes etter, er borte fra deg, og alle dine kostbare og strålende ting er gått tapt for deg; du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende
16og si: «Ve, ve! Den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og som var prydet med gull, edelstener og perler! For på én time er så stor rikdom lagt øde.»
2Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
3For alle folkeslag har drukket hennes horelivs vredesvin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn har blitt rike ved hennes overdådige velstand.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen si: «Kom ut av henne, mitt folk, så dere ikke deltar i hennes synder og ikke mottar noen av hennes plager.»
5For hennes synder har hopet seg opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
19Den store byen ble delt i tre deler, og hedningenes byer falt. Gud husket den store Babylon og gav henne begeret med vinen fra sin strenge vrede.
20Hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
8En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
18Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: 'Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann.'
2Med henne har jordens konger drevet utukt, og de som bor på jorden, har drukket seg fulle av hennes utukts vin.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et gullbeger fylt med avskyeligheter og urenheter fra hennes utukt.
5På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
15Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
9En tredjedel av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.
2for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har dømt den store skjøge som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet sine tjenere ved hennes hånd.
18Folkeslagene var sinte, og din vrede er kommet, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
2Deres rikdom er råtnet, og deres klær er blitt møllspist.
17For hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da stå seg?