2 Timoteusbrev 1:5
Jeg har fått påminnelse om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor, Lois, og i din mor, Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg har fått påminnelse om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor, Lois, og i din mor, Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg minnes den oppriktige troen som er i deg, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg blir minnet om din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg blir minnet om den oppriktige troen som er i deg, den som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Når jeg minnes den oppriktige troen som er i deg, som først bodde hos din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg husker den sanne troen som er i deg, som først bodde hos din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Når jeg minnes den ekte troen som er i deg, troen som først var hos din bestemor Lois og din mor Eunice; og jeg er overbevist om at den også finnes i deg.
Jeg husker din ekte tro, som først levde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er sikker på at den lever i deg også.
når jeg minnes den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg minnes din oppriktige tro, som bodde først i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er sikker på at den er i deg også.
når jeg minnes den oppriktige troen som bor i deg, en tro som først tok bolig i din bestemor Lois og din mor Eunice, og jeg er overbevist om at den også lever i deg.
når jeg bringer i minnet den ekte troen som bor i deg—den som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike—og jeg er overbevist om at den også er i deg.
når jeg bringer i minnet den ekte troen som bor i deg—den som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike—og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Da jeg lar meg minne om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, er jeg overbevist om at den også bor i deg.
I am reminded of your sincere faith, which first lived in your grandmother Lois and your mother Eunice, and I am persuaded that it now lives in you also.
Jeg husker den oppriktige troen som bor i deg, som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.
idet jeg ihukommer den uskrømtede Tro, som er i dig, som boede først i din Mormoder Lois og din Moder Eunike, og jeg er vis paa, at den ogsaa (boer) i dig.
When I call to remembrance the unfeigned faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that in thee also.
Når jeg minnes den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den er i deg også.
When I call to remembrance the sincere faith that is in you, which dwelt first in your grandmother Lois, and your mother Eunice; and I am persuaded that it is in you also.
When I call to remembrance the unfeigned faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that in thee also.
fordi jeg er blitt minnet om den ekte tro som er i deg, og som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den er i deg også.
Jeg minner meg om den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Da jeg ble minnet om den oppriktige tro som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg tenker på din ekte tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den nå også bor i deg.
whe I call to remembraunce the vnfayned fayth that is in the which dwelt fyrst in thy graumoder Lois and in thy mother Eunica: and am assured that it dwelleth in the also.
whan I call to remembraunce the vnfayned faith that is in the, which dwelt first in thy graundemother Lois, and in thy mother Eunica: And am assured, that it dwelleth in ye also.
When I call to remembrance the vnfained faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and in thy mother Eunice, and am assured that it dwelleth in thee also.
When I call to remembraunce the vnfaigned fayth that is in thee, whiche dwelt first in thy graundmother Lois, and in thy mother Eunica: and I am assured that it dwelleth in thee also.
When I call to remembrance the unfeigned faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that in thee also.
having been reminded of the unfeigned faith that is in you; which lived first in your grandmother Lois, and your mother Eunice, and, I am persuaded, in you also.
taking remembrance of the unfeigned faith that is in thee, that dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice, and I am persuaded that also in thee.
having been reminded of the unfeigned faith that is in thee; which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and, I am persuaded, in thee also.
having been reminded of the unfeigned faith that is in thee; which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and, I am persuaded, in thee also.
Having in mind your true faith, which first was in your mother's mother Lois, and in your mother Eunice, and, I am certain, is now in you.
having been reminded of the sincere faith that is in you; which lived first in your grandmother Lois, and your mother Eunice, and, I am persuaded, in you also.
I recall your sincere faith that was alive first in your grandmother Lois and in your mother Eunice, and I am sure is in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Av denne grunn minner jeg deg om å la Guds gave i deg flamme opp igjen, den som du fikk ved min håndspåleggelse.
2til Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre.
3Jeg takker Gud, som jeg tjener fra mine forfedres tid med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag.
4Jeg lengter etter å se deg, når jeg husker dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede.
4Jeg takker alltid min Gud når jeg nevner deg i mine bønner,
5fordi jeg hører om din kjærlighet og tro, den du har til Herren Jesus og til alle de hellige.
6Jeg ber om at din troens fellesskap må bli virksom ved å erkjenne alt det gode som er i oss for Kristi skyld.
7For jeg har hatt stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
3Vi husker deres arbeidsomhet i troen, deres innsats i kjærligheten, og utholdenheten i håpet til vår Herre Jesus Kristus, foran Gud, vår Far.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om deres tro, for dersom fristeren hadde fristet dere, så vårt arbeid skulle være forgjeves.
6Men nå har Timoteus kommet tilbake fra dere til oss og har brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har et godt minne om oss, og lengter etter å se oss, som også vi lengter etter dere.
15Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,
1Dette er nå, kjære venner, det andre brevet jeg skriver til dere. I begge har jeg hatt som mål å vekke deres oppriktige sinn ved at dere blir minnet om disse tingene,
12For denne grunn lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke. For jeg vet hvem jeg har trodd på, og jeg er overbevist om at han er i stand til å bevare det jeg har overgitt til ham, til den dagen.
13Hold fast ved den sunne lære som du har hørt av meg i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
14Bevar det gode som er betrodd deg ved Den Hellige Ånd som bor i oss.
2til Timoteus, mitt ekte barn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud vår Far og Kristus Jesus vår Herre.
3Som jeg oppfordret deg til å bli i Efesus da jeg dro til Makedonia, slik at du kunne pålegge noen å ikke forkynne falsk lære,
3Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere,
12Derfor vil jeg alltid minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem og er fast forankret i den sannhet dere nå har.
13Jeg anser det som rett å vekke dere ved påminnelse, så lenge jeg er i denne kropp,
17Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg underviser overalt i alle menigheter.
6Når du forklarer dette for brødrene, vil du være en god tjener for Kristus Jesus, næret av troens ord og den gode lærdommen som du har fulgt.
14Men du, bli i det du har lært og blitt overbevist om, vel vitende om fra hvem du har lært det,
15og at du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
1Så styrk deg da, mitt barn, i den nåden som er i Kristus Jesus.
2Og det du har hørt av meg i nærvær av mange vitner, betro det til trofaste mennesker som er i stand til å lære andre.
15Jeg vil også sørge for at dere alltid etter min bortgang skal kunne huske disse ting.
15Og hans hengivenhet til dere er enda større når han husker deres alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg kan være trygg på dere i alt.
18Denne befalingen gir jeg deg, Timoteus, mitt barn, i henhold til de profetiene som ble uttalt om deg, for at du ved dem kan føre den gode strid,
19med tro og en god samvittighet. Noen har avvist denne og har lidt skipbrudd i troen.
4fordi vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus, og den kjærlighet som dere har til alle de hellige,
3For jeg gledet meg meget da brødrene kom og vitnet om hvor trofast du lever etter sannheten, slik du vandrer i sannheten.
5på grunn av deres delaktighet i evangeliet fra den første dagen til nå.
6Jeg er sikker på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
7Det er rett av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i min nåde.
10Men du har fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, mitt tålmod, min kjærlighet, min utholdenhet,
11Derfor ber vi alltid for dere, at vår Gud må anse dere verdige til sitt kall og fullføre all god vilje og trosgjerning i kraft,
5Målet med denne befaling er kjærlighet fra et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.
5Kjære venn, du viser troskap i alt du gjør for brødrene, selv om de er fremmede.
1Han kom til Derbe og Lystra. Der var det en disippel ved navn Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne og en gresk far.
21Jeg skriver til deg med fortrøstning til din lydighet, vel vitende om at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om.
25Overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli og fortsette med dere alle for deres videre framgang og glede i troen,
2Jeg roser dere, søsken, fordi dere husker på meg i alt og holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere.
3Vi er alltid forpliktet til å takke Gud for dere, brødre, slik det er riktig, fordi deres tro vokser over all måte, og kjærligheten fra hver enkelt av dere til alle andre blir stadig større.
5Derfor, ved å legge all iver til, hjelpe troen deres med dyden, og dyden med kunnskapen,
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv, og kalt meg ved sin nåde, ønsket
1Den eldste hilser den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet – og ikke bare jeg, men også alle som har kjent sannheten.