Apostlenes gjerninger 22:28
Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.
Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.
Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
Kommandanten sa: Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født som borger.
Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»
Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.
Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.
Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.
The commander responded, 'I acquired this citizenship for a large sum of money.' But Paul said, 'I was born a citizen.'
Høvedsmannen svarte: ‘Jeg fikk dette borgerretten for en stor sum penger.’ Paulus sa: ‘Men jeg er født borger.’
Og den øverste Høvedsmand svarede: Jeg haver kjøbt denne Borgerret for en stor Sum. Men Paulus svarede: Men jeg er endog født til den.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Og kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum penger. Men Paulus sa: Jeg er født som fri borger.
And the chief captain answered, With a great sum I obtained this freedom. And Paul said, But I was born free.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Kommandanten svarte: "Jeg kjøpte min borgerskap for en stor sum." Paulus sa: "Men jeg er født romer."
Høvedsmannen sa: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født med dette.
Og kommandanten svarte: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Og Paulus sa: Men jeg er født romersk borger.
Kommandanten sa: Jeg kjøpte romersk borgerskap for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
And the captayne answered: with a greate some obtayned I this fredome. And Paul sayde: I was fre borne.
And the vpper captayne answered: With a greate summe optayned I this fredome.But Paul sayde: As for me, I am a Romayne borne.
And the chiefe captaine answered, With a great summe obtained I this freedome. Then Paul sayd, But I was so borne.
And the chiefe captaine aunswered: With a great summe obteyned I this freedome. And Paul saide: I was free borne.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was [free] born.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
and the chief captain answered, `I, with a great sum, did obtain this citizenship;' but Paul said, `But I have been even born `so'.'
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am `a Roman' born.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am [a Roman] born.
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
The commanding officer answered,“I acquired this citizenship with a large sum of money.”“But I was even born a citizen,” Paul replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Men da de hadde strakt ham ut for å piske ham, sa Paulus til den centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
39Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
37Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
17Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»
1Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.
28Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
29Paulus svarte: 'Hadde jeg bare bedt til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag måtte bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.'
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
32Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
16Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
1Stå fast i friheten som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen fanges i trelldommens åk.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
6Paulus, som forstod at en del av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte i Rådet: «Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er på grunn av håpet om oppstandelsen fra de døde jeg blir dømt.»
19For selv om jeg er fri og tilhører ingen, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å vinne flere.
20Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
21Ble du kalt som slave? Ikke la det bekymre deg. Men hvis du kan bli fri, benytt deg heller av det.
22For den som var en slave da han ble kalt i Herren, er en fri mann i Herren. På samme måte er den som var fri da han ble kalt, en slave for Kristus.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
33De svarte ham: "Vi er Abrahams ætt, og aldri har vi vært slaver for noen. Hvordan kan du si at vi skal bli frie?"