Apostlenes gjerninger 24:10
Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:
Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.
Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: «Siden jeg vet at du har vært dommer blant dette folket i mange år, forsvarer jeg min sak med frimodighet.
Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:
Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
When the governor motioned for him to speak, Paul replied, 'Knowing that you have been a judge over this nation for many years, I make my defense cheerfully.'
Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.
Men Paulus svarede, der Landshøvdingen gav ham et Vink, at han skulde tale: Efterdi jeg veed, at du haver i mange Aar været en Dommer iblandt dette Folk, vil jeg des frimodigere forsvare min Sag,
Then Paul, after that the governor had beckoned unto him to speak, answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I do the more cheerfully answer for myself:
Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer over denne nasjonen, og derfor svarer jeg med glede for meg selv:
Then Paul, after the governor had motioned to him to speak, answered, Since I know that you have been for many years a judge to this nation, I do cheerfully respond for myself:
Then Paul, after that the governor had beckoned unto him to speak, answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I do the more cheerfully answer for myself:
Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;
Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
Then Paul (after that the rular him selfe had beckened vnto him that he shuld speake) answered: I shall with a moare quyet minde answere for my selfe for as moche as I vnderstonde yt thou hast bene of many yeares a iudge vnto this people
But Paul (whan the debyte had beckened vnto him, that he shulde speake) answered: Seynge I knowe that thou hast bene iudge now many yeares amonge this people, I wil not be afrayed to answere for my selfe,
Then Paul, after that the gouernour had beckened vnto him that hee shoulde speake, answered, I do the more gladly answere for my selfe, for as much as I knowe that thou hast bene of many yeres a iudge vnto this nation,
The Paul, after that the deputie hym selfe had beckened vnto hym that he shoulde speake, aunswered: With a more quiet mynde do I aunswere for my selfe, forasmuch as I vnderstande, that thou haste ben of many yeres a iudge vnto this nation:
¶ Then Paul, after that the governor had beckoned unto him to speak, answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I do the more cheerfully answer for myself:
When the governor had beckoned to him to speak, Paul answered, "Because I know that you have been a judge of this nation for many years, I cheerfully make my defense,
And Paul answered -- the governor having beckoned to him to speak -- `Knowing `that' for many years thou hast been a judge to this nation, the more cheerfully the things concerning myself I do answer;
And when the governor had beckoned unto him to speak, Paul answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I cheerfully make my defense:
And when the governor had beckoned unto him to speak, Paul answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I cheerfully make my defense:
Then when the ruler had given him a sign to make his answer, Paul said, Because I have knowledge that you have been a judge over this nation for a number of years, I am glad to make my answer:
When the governor had beckoned to him to speak, Paul answered, "Because I know that you have been a judge of this nation for many years, I cheerfully make my defense,
Paul’s Defense Before Felix When the governor gestured for him to speak, Paul replied,“Because I know that you have been a judge over this nation for many years, I confidently make my defense.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.
11fordi du kan finne ut at det bare er tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
1Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
3Spesielt fordi du er godt kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
16Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
18Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
22Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
6Etter å ha oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
1Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
1Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned sammen med noen eldste og en taler ved navn Tertullus. De la fram anklager mot Paulus for landshøvdingen.
2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
20Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.
9Jødene samtykket også og sa at det var slik.
11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
4For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
1Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
25Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
24Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: 'Du er gal, Paulus! Din store lærdom gjør deg gal!'
25Paulus svarte: 'Jeg er ikke gal, høyverdige Festus! Jeg taler sanne og fornuftige ord.
26For kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg frimodig. Jeg tror ingen av disse ting er ukjent for ham, for dette er ikke gjort i en avkrok.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
14Da Paulus skulle til å forsvare seg, sa Gallio til jødene: "Hvis det hadde dreiet seg om noe kriminelt eller om en alvorlig forbrytelse, ville jeg, jøder, naturlig nok holdt meg til deres sak.
37Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?
34Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
27To år senere ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ønsket å vise jødene en tjeneste, lot Felix Paulus bli sittende i fangenskap.
26Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.
39Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
3Dette er mitt forsvar mot dem som stiller meg til ansvar.
19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»