Apostlenes gjerninger 24:9
Jødene samtykket også og sa at det var slik.
Jødene samtykket også og sa at det var slik.
Jødene sluttet seg også til og sa at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til anklagen og forsikret at det var slik.
Og jødene samtykket også, og sa at disse tingene var slik.
Jødene bekreftet også dette og sa at alt stemte.
Og jødene samtykket og sa at det var sant det de sa.
Jødene hevdet også det samme og sa at dette var sant.
Jødene bekreftet sammen at dette var sant.
Jødene sluttet seg også til og sa at dette var riktig.
Jødene samtykket også og sa at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene stemte også imot og sa at det forholdt seg slik.
The Jews joined in the accusation, asserting that these things were true.
Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.
Men Jøderne stemmede i med og sagde, at disse Ting havde sig saaledes.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og sa at dette var sant.
And the Jews also agreed, saying that these things were true.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Jødene stemte i beskyldningene og bekreftet at det forholdt seg slik.
Og de andre jødene var enige, og sa at dette var slik.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og bekreftet at dette var sant.
Og jødene var enige med hans utsagn, og sa at dette var sant.
The Iewes lyke wyse affermed sayinge that it was even so.
The Iewes likewyse affirmed and sayde, that it was euen so.
And the Iewes likewise affirmed, saying that it was so.
And the Iewes lykewyse affirmed, saying that these thynges were so.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
and the Jews also agreed, professing these things to be so.
And the Jews also joined in the charge, affirming that these things were so.
And the Jews also joined in the charge, affirming that these things were so.
And the Jews were in agreement with his statement, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
The Jews also joined in the verbal attack, claiming that these things were true.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, men vi arresterte ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
11fordi du kan finne ut at det bare er tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
12De fant meg verken i tempelet diskutere med noen eller lage opprør blant folket, verken i synagogene eller i byen,
13og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
22Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
7Da Paulus kom inn, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem, ham og fremsatte mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise.
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
2Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.
28Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,
1Og ypperstepresten spurte: «Er dette sånn det forholder seg?»
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.
29Når han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en stor diskusjon seg imellom.
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.
18Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
57Da sto noen frem og bar falskt vitne mot ham og sa:
24Så besluttet Pilatus at deres krav skulle bli innfridd.
11Jesus ble ført fram for landshøvdingen. Pilatus spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
20Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: "Bror, du ser hvor mange tusen av jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære etter loven."
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
27Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.
27For i sannhet har både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
5Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus sterkt grepet av Ånden, og han vitnet for jødene at Jesus var Kristus.
4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke? Se hvor mange ting de anklager deg for.»
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.
35sa han: «Jeg vil høre din sak når også dine anklagere er kommet.» Og han beordret at Paulus skulle holdes i Herodes' pretorium.
8De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.
4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
22'Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir imøtegått overalt.'
23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.
14Han sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham, og jeg har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.